DKL103 - Eksamensresultatet

Litt over to uker etter at eksamen er avviklet var eksamensresultatet klar. Det gikk heldigvis bra denne gangen også, hurra! Ganske nyttig og spennende semester. Mye teori, men interessant. Det blir spennende å gjennomføre det siste emnet i årsstudiumet.

Refleksjon - DKL103

Det har vært mye teori på DKL103, men samtidig føler jeg at jeg har fått med meg mye nyttige ting i forbindelse med dette studiet. Jeg har fått med meg hva digital kompetanse er, og hvordan flere forskere mener om dette begrepet. Her var vi også inne på læringsteorier som Prinds introduserte i boka si: Rum til læring og om læringsprosesser. Samtidig er det også nyttig å sette seg inn hvordan det er å være en IKT-veileder som skal støtte og hjelpe en lærer om bruk av digitale verktøy og arbeidsmåter for å nå konkrete kompetansemål. Her er det mye å ta med seg. Vi var også inne på noen skoler som har lykkes med IKT bruk i skolene.

Kanskje er det bruk av vurdering av basisferdigheter som jeg er mest inne på i realiteten siden jeg har opplevd dette gjennom foreldresamtale, og jeg er ganske fornøyd med dette etter at jeg fikk vite hvordan dattera mi har oppnådd målet i skolearbeidet, selv om jeg skulle ønske at det skulle ha begynt med karaktervurdering også i mellomtrinnet. Vi tok også opp bruk av LMS (Learning Management System) og ulike meninger om dette, både som ulemper og fordeler. Siden jeg jobber i administrasjonen og bruker mye data, er jeg glad for å få kjennskap til LMS siden jeg bruker mye Fronter i jobbsammenheng.

Dette semesteret har vært mye utfordringer, både i skole- og jobbsammenheng, men jeg føler at jeg likevel har gjort en god innsats og er fornøyd med resultatet. Vi fikk mange gode lenker som jeg kan kikke på senere. Jeg er ganske fornøyd med undervisningen og dette fører faktisk til at det fortsatt er mulig å kombinere studiet ved siden av full jobb.

Uke 48 - Refleksjon

På siste dagen på samlingen var vi i gruppe samlet for å gå gjennom mappeoppgave 3. Vi rettet de feilene vi så, og korrigerte hverandre. Vi er så å si ferdig med oppgaven, kun litt justering. Vi var enige om hvordan oppgaven skal se ut, og var fornøyd på slutten. Så nå er det bare å vente på vurdering for å se hvilke 2 mappeoppgaver vi skal velge og levere til eksamen.

Uke 48 - Andre dag

I dag er siste dagen for denne samlingen for DKL103, og vi fikk 2 oppgaver som vi skal jobbe i gruppe. Kristin var foreleser de 2 siste dagene, og ellers de fleste samlingene, men vi fikk besøk av Kjell for å opplyse om eksamensinformasjon og eksamensforberedelse. På slutten av dagen fikk vi jobbe med mappeoppgave 3 der vi samlet i gruppe.

Oppgave 2:

"Bruk av egnethet av fire LMS" kan synes som et god kilde i forhold til å vurdere ulike LMS.
Gjør dere opp en mening om man i dette tilfellet har gjort:

1) Et riktig utvalg
2) Har brukt et relevant sett med vurderingskriterier.

Strukturer svaret, og gi relevante begrunnelser ut fra:

- Det dere vet, eller kan finne ut, om hvilke LMS som er i bruk i Norsk skole.
- Det dere mener er relevante vurderingskriterier i forhold til LMS.

Ulike LMS:

1) Siden PedIT ikke er brukt i høyere utdanning, er den ikke blitt vurdert i denne rapporten. Men vi synes likevel at rapporten burde tatt med PedIT. Det hadde vært spennende å lese en rapport som vurderte alle de forskjellige LMS-er som er tilgjengelig i Norge.

2)
a) Meldingsutveksling - E-post både med elever og foreldre.
b) Fellesdokumenter - viktig, samskriving, papir.
c) Forum - viktig funksjon, fungerer best på høyere klassetrinn.
d) Chat - viktigere for elevene, ikke så viktig for lærerne. Kan heller fungere som en læringsarena for hvordan man skal oppføre seg i et nettsamfunn (nettby, facebook, etc.)
e) Planlegging og rekkefølgestyring - virker interessant.
f) Kalender -pluss funksjon, selv om det ikke er like nødvendig for alle.
g) Arkiv - kjekt for elever som enten jobber på skolen/hjemme, slik at man får tilgang på dokumentet uansett hvor man er. På Fronter, er det: mitt arkiv; mens på PedIT: personlige side.
h) Innlevering og tilbakemelding - viktig ting i LMS, slippe papirmølle.
i) Evaluering - Fronter fungerer veldig bra, mens det kan være klønete på PedIT. Viktig for innlevering og tilbakemelding.
j) Flervalg - kjekt funksjon i Fronter, mye brukt både i grunnskolen og i høyere utdanning.
k) Statistikk og oppfølging - finnes muligheten her. Kan lage statistikker for antall aktive brukere i et fag. Mye viktigere fra ungdomsskolen og oppover. Mindre brukt på PedIT.
l) Tilpasset forside - viktig, må vise at man ønsker å inkludere lesere til å opprette siden.
m) Bruker import - denne funksjonen finnes i PedIT der man kan importere brukere til en annen skole. Fortsatt ikke mulig i Fronter.

Punkt til forbedring:

• Bilderedigering direkte i LMS.
• Lyd, i forhold til svaksynte, personer med lese- og skrivevansker

Oppgave 3:
Blant annet kan publikasjonen fra Futurelab "Opening Education - Social software and learning" (Owen et al., 2006) gi grunnlag for å stille spørsmål. Gjør dere opp en mening om:

1) I hvilken grad egner typiske LMS seg i forhold til det å forberede unge lærende på en sammensatt og livslang digital læringsarena?

2) Betyr det at vi kan/bør hive ut LMS fra skolene?
Strukturer svaret, og gi relevante begrunnelser.

1) De fleste barn og unge er digitalt innfødte, mens mange voksne er digitalt immigranter (eller ignoranter). Det er viktig å innlemme barns interesser på data utenfor skolen inn i skolearbeidet.

• Via samskriving
• Bruk av E-læring i fjernundervisning
• Nettbasert læring (man kan sitte hvor som helst i verden for å være med på undervisning)
• Fleksibel læring der elevene bestemme sitt eget tempo uansett tid og sted
• Både som faglig og sosial læring (kommuniserer med andre barn og unge i andre land om felles interesser)
• Samarbeid og kan kommentere og gi vurdering med hverandre. Får tilbakemelding raskt
• Tilrettelegging
• Alltid tilgjengelig
• Universell utforming (tilpasset brukere med nedsatt evner, superior/pensjonister, funksjonshemmede)

2) Nei, vi kan ikke hive ut LMS fra skolene. LMS er kjempeviktig.

Uke 48 - Samling

Første dag på denne siste samlingen tok vi opp tema om LMS (Learning Management System) som på godt norsk kalt, læringsplattform. Her har vi diskutert de 2 mest brukte LMS: PedIT som er mest brukt for grunnskolene og Fronter som er for høgskolenivå. Vi nevnte også om It's Learning som NTNU bruker. Første gruppeoppgave fikk vi om dette tema:

"LMS i fremtidens læringsmiljø" er sist utkomen rapport med forsking kring LMS si rolle/
potensiale i den digitale skulen.
I desse dagar er det på trappene ei ny grunnskulelærarutdanning som skal tre i
kraft frå hausten 2010. Med bakgrunn i innhaldet i ITU Monitor 2007 og "det
digitale kompetansehjulet" til Søby (2007):
Gjer dykk opp ei meining om lærarutdanninga si oppgåve i høve til å integrere
digitale verkty i skulen.
1. Korleis kan lærarutdanninga påverke utviklinga? Prøv å ver litt konkret.
2. Kvifor har/har ikkje lærarutdanninga eit ansvar her?
3. Korleis bør dette påverke innhaldet i den nye grunnlærarutdanninga?
Strukturer svaret, og gje relevant sett med grunngjevingar:

Gruppe har kommet fram med et utdrag av svar her:

1) 1. Hvordan kan lærerutdanninga påvirke utviklingen?

Ved å bruke digitale verktøy i mye større grad enn det som er tilfellet den dag i dag. Foreleseren må vise konkrete eksempel på hvordan en kan bruke digitale verktøy i en undervisningssituasjon. De kan også la studenter få gjennomføre undervisningsoppleggene. På den måten får studenter se hvordan IKT i undervsingen kan være med på å gjøre bruk av digitale verktøy meningsfullt for elevene.

2. Hvorfor har/har ikke lærerutdanningen et ansvar her?

Lærerutdanningen har selvsagt et ansvar her. Det er i denne instutisjonen at framtiden sine lærere skal formest, og IKT vil bare bli viktigere og viktigere fremover. Det er som med lærerutdanningen som med alt annet. De må følge med i tiden.

3. Hvordan bør dette påvirke innholdet i den nye grunnlærerutdanningen?

I den nye grunnlærerutdanningen vil studentene få mulighet til å spesialisere seg på enten barnetrinnet eller ungdomstrinnet. Dette gjør at en som foreleser i de ulike fagene kan gi opplæring til studentene utifra hvilket årstrinn de spesialiserer seg på. Det er viktig at en som foreleser, integrerer IKT enda mer enn det blir gjort i dag, og kanskje enda viktigere blir det å tilpasse denne IKT opplæringen til de ulike trinnene. De studentane som velger å spesialisere seg på barneskolen får et opplegg som passer til nettopp barneskoletrinnet.

Frie tanker omkring problemstillingene:

Lærerutdanningen er til for å utdanne lærere til nye pedagoger i skolen. Kunnskapsløftet setter rammene for hva dagens skole skal inneholde. Digitale verktøy er en av de fem grunnleggende ferdighetene, og det er et eksplisitt krav at digitale verktøy skal integreres i alle fag.

"Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen" (Utdanningsdirektoratet).

For at det skal bli lettere å implementere IKT i skolene bør opplæringen av IKT begynne fra lærerskolestudenter. På lærerskoler kan de gjøre dette på følgende måter:

* Bruk av digitalt verktøy bør være en del av obligatorisk fag som en del av lærerutdanning. Dette kan medføre til at lærerskolestudenter som skal en gang bli lærere blir "tvunget" til å innføre IKT i skolene. Dette kan dermed bidra til at de kan påvirke pedagogene til å innlemme IKT som en del av obligatorisk fag.

* DKL skal være et obligatorisk fag i tillegg til de andre obligatoriske fagene. Et ønske er at det skal være minst 2 timer IKT i uka. Dette er en forutsetning for at lærerne skal bli trygge på å bruke IKT i undervisningen.

* Mediedanning bør være et viktig punkt i både DKL som fag og i pedagogikk. Dermed bør det i større grad øke satsing av IKT som skoleledere prioriterer i sine skoler.

* Pedagogene trenger å erkjenne hvor viktig IKT er som en del av læringsarbeidet.

* Bruk av digitale mapper og vurdering må øves på av studentene.

* Læreskolestudenter som skal ut i praksis må skrive oppgaver ved bruk av LMS. Dette er en viktig jobb der de skal administrere LMS.

* Man må lære å beherske bruk av IKT i praksis.

* Læreskolestudenter må lære de grunnleggende bruksområder av digitale verktøy slik at de blir digitalt kompetente.

Digitalt læringsmiljø

Disse tre siste ukene har vi tema: Digitalt læringsmiljø. Dette tema er støtteleksjon til den siste mappeoppgaven der vi skal beskrive et scenarie for en læringsprosess som IKT-veiledere. I det første tema som gjelder for uke 46 har vi repetisjon om digital kompetanse der vi tok opp Søby sitt kompetansehjul og viktige faktorer for digital kompetanse i grunnskolene. Her er det nevnt om ITU Mentor. Målet er å kunne støtte skoleledelere med integreringen av IKT i skolene. "ITU Mentor er en ressurs for refleksjon og skoleutvikling som støtter skoleledere i arbeidet med digital kompetanse. Ved å bruke ITU Mentor kan skolens utviklingsplaner og strategier styrkes, for å sikre at skolen gir læring for fremtiden" (ITU Mentor).

Her har vi også tatt opp tema om UNINETT ABC. Dette er støttet av Kunnskapsdepartementet som har mål med å hjelpe skolesektoren med IKT løsninger og teknologivalg. Selskapets visjon er: "Å bidra til en innovativ utdanningssektor som lykkes med å øke elevers og studenters læringsutbytte, basert på en velfungerende IKT-infrastruktur i sektoren med et rikt tilfang av digitale tjenester og anvendelser for læring" (Uninett ABC)

Denne første leksjonen av tema digitalt læringsmiljø tok vi også opp om hvordan grunnskolene forsøkte med ta i bruk IKT i avgangsprøvene, men dette er fortsatt et langt skritt å ta før skolene føler at de skal lykkes med integreringen av IKT i skolene.

I uke 47 tok vi opp Prinds Rum til læring. De tre rommene som Prinds nevnte i boka: Undervisningsrommet, Treningsrommet & Studierommet er med på å bidra hvordan lærerne kan finne et undervisningsopplegg som en del av elevenes læringsprosesser. Her er det også nevnt læringsteorier og hvilke konsekvenser har disse for undervisningen. Det er også viktig å nevne bruk av IKT som en del av undervisning.

I uke 48 og siste leksjonen for dette studiet tok vi opp Owen som forklarer om barn og ungdoms bruk av IKT både utenfra og innenfor skolen. Han mener at det er svært viktig å inkorporere barns interesser med digitale medier inn i skolearbeidet for å vekke interesse i faget. Han fastslår at bruk av IKT er i stadig utvikling og at barn og ungdom skaper ny måte å lære på. "It identifies changes in the way that young people relate to each other and to cultural media - rip - mix - burn creativity" (Owen, 2006, s. 45).

____________________________________________________________
Prinds, E. (1999) Rum til læring. København, Center for Teknologistøttet Uddannelse.

Mappeoppgave 3

Vi har nå kommet langt med oppgaven. Gruppa har hatt en del møte og ble enige om hva vi skal skrive om. Det blir litt korrigering og finpussing slik at vi kan sy sammen denne oppgaven. Som ofte er oppgavetekstene litt forvirrende med det samme man leser dem. Dette gjelder også for denne gangen, men etterhvert når man begynner å skrive, fosser idéene også. Men så er det å begrense igjen hvor langt skal man dekke et tema, og samtidig er det også å passe på å begrense ord slik at man ikke skriver utover rammen på oppgaven.

Det nærmer seg slutten på dette studiet. Vi skal ha de 2 siste samlingene i denne uka. Dette studiet, DKL103 er mest teori, men samtidig er det også nyttig. Her har vi fått vite om hvordan andre skoler praktiserer IKT som en del av læringsarbeidet. Jeg føler at jeg er litt frustrert når jeg hører at andre skoler har kommet langt med IKT, mens andre ligger langt etter i utviklingen. Det er urettferdig, og jeg tror ikke at det blir noe satsing innenfor dette området i nær fremtid når det er snakk om nedleggelser av skoler overalt. Det blir nok snakk om sparing.

Mappeoppgave 3

Vi hadde vår første gruppemøte tirsdag, og vi var blitt enige om hvem skal skrive hva. Møtet gikk fint og vi skal samskrive ved bruk av Google docs. Vi skal møte igjen på mandag, den 16.11 etter arbeidstid og skal bli enige om hva vi skal gjøre videre.

Mappeoppgave 3

Idag fikk vi den tredje og siste mappeoppgaven. Det blir en gruppeoppgave som lyder slik: "I rollen som IKT-veiledere, beskriv scenariet for en læringsprosess".

Første møte med gruppe blir i morgen. Om å gjøre å være forberedt på problemstilling slik at vi vet hva vi skal skrive om. Det tar tid å finne stoff og å skrive tema.

Mappeoppgave 2

Nå har denne oppgaven levert. Selve oppgaven er egentlig ikke vanskelig siden jeg har nå gått gjennom nesten alle pensum, og jeg hadde også god tid med å bli ferdig med oppgaven. Men samtidig er det denne "lærertenkning" da. Jeg prøvde så godt jeg kan å forestille meg som lærer, men det kan hende at jeg fortsatt mangler "instinkt". Jeg "forhørte" nesten dattera mi hvordan det er i deres skole for å få forståelse for i deres bruk av IKT i skolen.

Jeg likte egentlig oppgaveteksten og å bruke Philppa Lee sin modell fordi man ser tydelig kriterier for å lykkes med IKT i skolen, og hvordan man oppnår et resultat ved å følge hvert enkelt kriterie. P. Lee sin modell tok vi opp på leksjonstekt i uke 43.

Da jeg begynte å skrive fikk jeg mange idèer, men så fikk jeg problem med å avgrense og oppsummere. Jeg måtte prøve å få til slik at det ikke blir utover grensen. Jeg prøvde så godt jeg kan, og for mitt vedkommende er jeg fornøyd med resultatet. Venter nå spent på tilbakemelding om 3 uker.

Samling - uke 44

I disse to dagene, torsdag og fredag, 29.-30. okt. tok Kristin opp tema om "Strategi og planarbeid, digital kompetanse og vurdering".

Vi tok utgangspunkt i tema vurdering og vurderingspraksis. Noen sentrale begreper i vurderingsarbeidet er bl. annet om kjennetegn på måloppnåelse, underveisvurdering og sluttvurdering. Det er noen skoler som har lykkes med vurderingsformen til elevene bl.annet Halbrend og Flatene skoler i Førde kommune. Dette har Utdanningsspeilet 2008 viser fram i sin undersøkelse. Eleven får vurdering av læreren. Samtidig er det også viktig at eleven vurdererer selv sin egen læring og får tilbakemelding av læreren på egen vurdering. Dette bidrar til at eleven vet om han/hun har nådd kompetansemålet i faget.

Dette synes jeg er også en stor utfordring for lærerne om hvor mye arbeid de skal legge vekt på å få til et kriterie på måloppnåelse på hvert tema elevene skal jobbe med. Dette krever sikkert mye tid og arbeid, men samtidig har dette også vist et positivt resultat til elevene. Elevene blir engasjerte og motiverte på sin egen læring når de vet at de får vurdering på arbeidet. Dette fører til at foreldrene greier også å følge med hvordan barnas progresjonen i faget, og som kan skape et godt samarbeid mellom skole og hjem.

Inne på vurderingsarbeidet var vi også inne på "Vurdering uten karakter" og "Vurdering med karakter". Det førstnevnte gjelder for grunnskolen t.o.m. 7. årstrinnet, mens sistnevnte gjelder fra 8. trinn og i videregående skole.

Jeg hadde foreldresamtale i går for min 7. klasse og det fikk jeg vite lærerens vurderingen. Jeg var fornøyd med resultatet, men det var ikke brukt noen kriterier på hvordan hun har oppnådd målet. Det var brukt høy, middels og høyoppnåelse, men ikke mer forklaringer. Jeg forstår at det ikke har nok tid til det. Vi brukte 30 minutter på samtalen, og tida gikk fort. Jeg skulle ønske jeg får bruke minst 1 time på foreldresamtalen siden vi kun får snakke med læreren 2 ganger i året. Jeg føler at jeg ikke får nok faglig tilbakemelding pga tidsfrist.

Læreren er kjempeflink og dattera mi liker henne og har lært mye i alle fag, men det må være et dilemma for lærerne at tida ikke strekker til som de ønsker. Her er det klart at det fortsatt er et forbedringspotensial og at vurderingspraksis skal bli bedre. Lykke til til alle lærerne som har gjort en kjempegod jobb og fortsatt står igjen store utfordringer i fremtiden.

Uke 45 - Vurdering av basisferdigheter

Øvingsoppgave:
"Halbrend og Flatene skule har jobba målretta i fleire år med elevvurderinga si. Set deg inn i dei dokumenta du har tilgong til frå desse skulane i leksjonen her":

Jeg underviser ikke på en skole, derfor har jeg ingen å sammenligne med om vurderingspraksis. Men samtidig ser jeg hvordan andre skoler har praktisert vurderingspraksis for å kunne vise prestasjonen til elevene. Ifølge Utdanningsspeilet 2008 har vurderingspraksis ført til økt motivasjon til elevene til å gjennomføre skolegangen. Elevene blir engasjerte når de vet at de får tilbakemeldinger fra lærerne og å vite hvordan de har nådd kompetanse i faget, og samtidig om hvordan de skal forbedre seg. Det har Halbrend og Flatene skule erfart der de jobber målrettet for at IKT skal integreres i fagene. Halbrend skule tar utgangspunkt om verdier og forventninger til skolen fra elevsyn, foreldre og skolen til foreldre. Det betyr at dette kan føre til godt samarbeid mellom skole og hjem der foreldrene kan følge med hvordan progresjonen til elevene i faget. Dette kan også bidra til at foreldrene føle seg trygge når de vet at elevene får vurdering når de har oppnådd målet.

Et godt utgangspunkt er også at det er presisert "skolen sine forventninger til foreldre" som kan belyse at foreldrene har også ansvaret for å følge opp elevene i samarbeid med skolen. Vurderingspraksis gir dermed uttrykk for hvordan elevene kan bli involvert i sin egen læring, og tilbakemeldinger, spes. framover meldinger som er ofte fraværende, hjelper elevene hvordan de skal utvikle videre med sin egen læring, spes. for elevene som trenger tilpasset undervisning.

Uke 44 - Øvingsoppgave

Den femte grunnleggende ferdighet, "å kunne bruke digitale verktøy", er innført i læreplanen. I denne øvingsoppgaven skal jeg velge et fag og trinn med kompetansemålet i faget ved bruk av Bloom's taksonomi.

Jeg velger naturfag for 7. trinn med kompetansemål for forskerspiren. Mål for opplæringen er at eleven skal kunne: publisere resultater fra egne undersøkelser ved å bruke digitale verktøy. Denne undersøkelsen kan eleven jobbe med enten individuelt eller i små grupper.

Personlig så synes jeg at Bloom's taksonomi er en grei og tydelig måte å vise hvilket kriterie eleven kan jobbe med for å oppnå målet i et fag. Dette får elevene til å bestemme om hvordan hun skal oppnå målet og samtidig får de også en slags vurdering hvordan de kan jobbe videre. Men jeg ser for meg at dette skaper ekstra arbeid for lærerne hvis de skal sette opp måloppnåelse for hvert enkelt tema i et fag og i hvert klassetrinn. Men for barnas eget ve og vel er dette en god vurdering for å vise progresjonen til elevene.

Uke 43 - Øvingsoppgave 1

Kva rolle har eigentlig læraren når det gjeld å integrere IKT i undervisinga? Kva reelle valmoglegheiter har han/ho i høve til skulen si oppgåve i samfunnet? Kva rolle har skuleleiinga når det gjeld å integrere IKT i undervisinga? Korleis bør rollefordelinga vere i dette arbeidet?

Det har vist seg i mange undersøkelser at det finnes mange lærerne som har tilegnet relativt gode IKT kunnskaper, men samtidig har vi også lærerne som ikke vil slippe taket på den tradisjonelle skoleundervisningen. Dette har dermed skape strid mellom de som vil innføre nytt i undervisningen og de som fortsatt tviholder på den gamlemåten. Det er mange faktorer å ta hensyn til slik at innføringen av IKT i skolen skal lykkes, bl.annet aksept og forståelse fra skoleledelsen. Når skoleledelsen ser positivt og vil øke satsing på bruk av IKT i skolen kan dette føre til et positivt resultat. Det må vise at digitale verktøy er et godt redskap som kan brukes til en pedagogisk sammenheng.

Læreren har en viktig rolle når det gjeld å integrere IKT i undervisningen. Derfor må han/hun ha tydelig læringsmål om hva skal elevene jobbe med i skoletimen slik at IKT blir brukt på som en del av læringsarbeidet.

Selvfølgelig når det er to forskjellige "typer" lærere, en som omfavner digitale medier som et godt supplement i undervisningen og den andre som ikke synes at IKT er en sensasjon kan dette føre til at det kan oppstå mistro eller skeptisisme hvis noen lærerne føler seg at deres posisjon blir truet. Dette kan jo oppfatte hvis det blir endringer og utfordringer i lærerarbeidet.

Dette har Schofield (1995) gitt uttrykk for i Krumsvik (2004) si bok at det finnes barrier. "Barrierar som stereotypiar og myter om teknologi, kollegaer og leiing med teknofobi, tradisjonell klasseromspraksis og undervisningskultur, manglande støtte og assistanse førte til at konserverande strukturar heldt seg og hindra innovasjon" (s. 13). I denne boka har Engström tegnet en modell om organisasjonsteori (se illustrasjon) som illustreres på følgende måte: Læreren (subject) ta i bruk en ny redskap, for eksempel vurderingsform overfor elevene (object) og målsettingen (outcome) er å fange opp det prosessorienterte i elevene sitt læringsarbeid. I dette prosessorienterte vurderingsformen vil læreren inngå i organisasjonssystemet sitt fellesskap (communities), og må holde seg til reglene (rules) som rammer for fellesskapet sine aktiviteter. I denne sammenheng kan det oppstå spenninger og konflikter når det skjer en diskrepans mellom fellesskapet sine regler og subjektet sine krav til regler for å ta i bruk nye redskaper. Denne situasjonen kan føre til behov for omfordeling av de eksisterende ressursene og nye arbeidsfordeling (division of labor) i kollegiet. Krumvik forklarte at hvis denne innføringen av slike artefakt har støtte og forankring i skoleledelsen, gir dette legitimitet i organisasjonen og blir dermed lettere å få en struktur i organisasjonen (ibid).

Det er derfor viktig at skoleledelsen har klare målsettinger om hvordan IKT kan gi god utnyttelse for barns læring i skolen. Dette betyr at så lenge skolen har økonomi og ressurser til det, må skoleledelsen, som har overordnet ansvaret finne strategier slik at lærerne som fortsatt bruker den tradisjonelle skoleundervisningen får tid til å henge med i nye metoder. Det er forståelig at det krever ekstra ressurser for de "gammeldagse" å sette seg inn i nye metoder, f.eks. bruk av digitale medier i undervisningen. God planlegging om hvordan IKT skal innføres i skolen har stor betydning, både for lærerne og elever.
__________________________________________________________________
Krumsvik, R. (2004) IKT i det nye læringsrommet. Oslo, ITU.

Mappeoppgave 1 - Digital kompetanse i skolen

1.0 Skoleutvikling : en artikkelsamling om "Digital kompetanse i skolen".
1.1 Innledning

"In this media-saturated world, it is critical to approach media influences using critical thought and active participation" (W. James Potter, 2008, covertext).

I den nye læreplanen er det fastlagt at den femte grunnleggende ferdighet "å kunne bruke digitale verktøy", skal inngå i alle fag på alle årstrinn på lik linje med å kunne lese, skrive, regne og uttrykke seg muntlig. Derfor er det blitt satt fokus om innholde i begrepet ferdighet er nok til å dekke det å kunne håndtere digitale verktøy. Innholdet i begrepet kompetanse er et mer nødvendig begrep. Digital kompetanse er et mer dekkende enn ferdighet. Ifølge Søby (2005) "Digital kompetanse er ferdigheter, kunnskaper, kreativitet og holdninger som alle trenger for å kunne bruke digitale medier for læring og mestring i kunnskapssamfunnet" (s. 30).

Denne oppgaven tar utgangspunkt i "kompetansehjulet: faktorer for digital kompetanse i grunnopplæringen". Temaet jeg valgte er "Skoleutvikling". Bruk av IKT er innført på skolen slik at elevene skulle greie å håndtere digitale verktøy i læringsarbeidet og å henge med i utviklingen i den digitale verden. I denne oppgaven skal jeg belyse hvor elevene står ved IKT bruk i skolen og om store utfordringer knyttet til IKT slik at barn og unge får den opplæringen og tilpassingen de trenger for å greie seg i fremtiden.

1.2 Elevenes IKT kompetanse

Barn er nasjonens fremtid. Skolen er en viktig arena for barn til å utvikle seg slik at de greier å tilpasse seg i den digitale verden.

"Utdanningspolitikken har som sagt et ansvar for at barn og unge får muligheter til å utvikle digital kompetanse som gjør dem i stand til å være kritiske og kreative kunnskapsbrukere, og ikke minst kunnskapsprodusenter" (Søby, 2005, s. 35).

Denne visjonen er ikke helt i tråd med dagens IKT opplæring i skolen. Ifølge undersøkelsen utført av ITU Monitor 2009 der de kartlegger pedagogisk bruk av IKT for 7. trinn, 9. trinn og videregående trinn 2, har bruk av datamaskin til skolearbeid hjemme gått ned fra 2007 til 2009. 7. trinn har nedgang fra 23% til 15%, mens 9. trinn har nedgang fra 16% til 8%. Videregående skoleelever har litt økning. En mulig forklaring på dette er at skolearbeidet i 2009 ikke krever IKT i samme grad som tidligere (ITU Monitor 2009). Dette fører til at elever ikke kan se den store faglige utfordringen av IKT i læringsarbeidet.

Denne undersøkelsen viser at datamaskin brukes mest til lesing og skriving. Denne undersøkelsen påpeker også at på skolen hvor datamaskin brukes lite i undervisningen vil behovet for tilgang også være mindre (ITU Monitor 2009).

"Å sørge for at elever og studenter blir digitalt kompetente, er en forutsetning for livslang læring i utdanning og senere i arbeidslivet" (Program for digital kompetanse 2004-2008, s. 20). Dette stemmer ikke med undersøkelsen fra ITU Monitor 2009 der det fortsatt finnes skoler uten internettforbindelse og noen skoler har så dårlig bredbåndforbindelse at datamaskiner ikke har mer kapasitet enn til skriving av tekster.

1.3 Fritidskultur hos barn og unge

Barn har lært mye om digitale medier i fritidskulturen. Derfor mener jeg at det de har lært der kan utnyttes ved at en kombinerer underholdningsverdien og det lærerike ("infotainment") og bruker det til læring i skolen. Men samtidig er det viktig å huske på at det ikke er nok å utstyre elevene med hver sin PC uten tydelige læringsmål fordi dette bare kan føre til støy og uro i stedet for bedre læring (ITU Monitor 2009).

Ifølge Erstad (2005) vil skole og fritid alltid ha ulik funksjon for barn og unge og utfordringen er derfor å skape bedre premisser for de unges læring med hensyn til deres totale livsverden. Barn og unge bruker e-post, SMS og chatteprogrammer og disse har gitt nye former for kommunikasjon og samhandling. Men lærerne fremstiller disse kommunikasjonsformene som et problem og har stengt av for disse mulighetene, dermed mener forfatteren at dette skaper et skille mellom kommunikasjonsformene i og utenfor skolen (ibid).

Som voksne er det vesentlig at vi er med å veilede barn og unge om sunn og fornuftig bruk av IKT i fremtiden. W. James Potter (2008) mener at dagens unge er bombadert av all slags informasjon gjennom digitale medier, derfor er det viktig at man har evner (skills) til å kunne håndtere diverse bruk av digitale medier og dens påvirkninger. "In this media-saturated world, it is critical to approach media influences using critical thought and active participation" (ibid, covertext).

Ferdigheter i bruk av IKT gjennom fritidskulturen har utviklet de kreative sidene hos elevene og det er derfor et stort tap at den kunnskapen ikke blir godt utnyttet i mer pedagogisk retning i skolen.

Når vi ser hvor mye dagens barn og unge kan om digitale medier er det innlysende at de har tilegnet seg gode kunnskaper om IKT utenfor skolen. Ifølge Erstad (2005) har læring skjer på ulike arenaer og som følge av ulike utviklingstrekk (se illustrasjon).

"Læring knytter seg ikke bare til den formelle læringen i skolen, men skjer også i hjemmet, lokalmiljøet, med venner, ... også på arbeidsplassen" (ibid, s. 70). Å jobbe med data er gøy, dermed er det skolen og lærerne sitt ansvar å forsøke å utarbeide skoleoppgaver der elevene kan få utnytte denne kunnskapen i pedagogisk sammenheng.

1.4 IKT i læringsrommet

Det er viktig at lærerne legger til rette for at elever kan få jobbe med en oppgave der de skal bruke datamaskiner, dvs. hensikten er å vise et tydelig læringsmål. Dette for at IKT-timen i et fag blir utnyttet på en bedre måte. Dette tror jeg vil styrke læringsprosessen hos elevene i alle fag. Men før lærerne kan innføre IKT i læringsarbeidet er det vesentlig at lærerne får tid til å prøve ut en digital vandring hva slags programmer eller nettsider som elevene kan jobbe med. Undersøkelsen fra ITU Monitor 2009 viser at mange lærere har nok IKT kompetanse, men det finnes fortsatt store utfordringer med å kunne innføre dette i skolen. "IKT kan gi bedre kvalitet til læreres undervisning og eleveres læring, men det forutsetter god teknologisk infrastruktur, digitale læremidler av høy kvalitet og lærere som anvender IKT som et didaktisk redskap i undervisningen" (ibid, s. 29).

1.5 Flaskehalsen på IKT

"Er læreren flaskehalsen"?

"Dagens lærere trenger mulighter og påfyll av kompetanse slik at de kan beherske bruk av IKT til eksisterende og nye læringsaktiviteter på skolen" (ITU Monitor 2009, s. 29).

I ITU Monitor 2009 har Cuban (2001) reflekterer at "det ikke er tilstrekkelig med datamaskiner på skolene for å endre pedagogisk praksis, men at lærerne trenger muligheter og ressurser slik at den kan lære hvordan ny teknologi kan anvendes og utnyttes i læringsaktiviteter på skolen" (s. 14).

Dette reflekterer at det trengs samarbeid og reformtiltak. Men det viser seg at IKT-satsingen er drastisk redusert de siste årene (Søby, 2005), dermed er det en stor utfordring å koordinere samarbeidet mellom skoleeiere og skoleledere. Det er dyrt å drifte IKT, og dermed blir dette ikke prioritert i mange kommuner.

Kompetente lærere som har tid til å ta en digital vandring for å se hvordan IKT kan anvendes i skolen kan slik oppmuntre elevene til å like fag ved å bruke IKT som pedagogisk redskap.

1.6 Utfordringer i utdanningspolitikken

Hvordan kan IKT utnyttes i pedagogisk sammenheng? "En sentral utfordring er at morgendagens læreplaner i grunnopplæringen også må ha mål om digital kompetanse" (Program for digital kompetanse 2004-2008, s. 21). Dette setter søkelyset på samarbeidet mellom flere grupper; lærere, skoleledere, fremtidens lærere og skoleeierne.

Ifølge resultater fra ITU Monitor 2009 viser det seg at når skoleledere er positive til å legge til rette for at deres ansatte får tid til å får bruke IKT er det en ressurs for skolen som kan overføres til elevene.

Derfor mener også forfatteren av Program for digital kompetanse 2004-2008 at samarbeid mellom følgende aktører er en hovedutfordring:

Lærere: Det er mange norske lærere som har opparbeidet seg relativt gode IKT ferdigheter, men det finnes fortsatt betydelige pedagogiske og didaktiske utfordringer.

Skoleledere: Skal være støttespillere og vise en positiv holdning og aksept, slik at langsiktig planlegging får stå sentralt både i utvikling av skolen og læringen.

Fremtidens lærere (lærerstudenter): De må gjennom studiet involveres aktivt i den pedagogiske og faglige utviklingen slik at bruk av IKT i skolene innføres.

Skoleeierne (kommuner og fylkeskommuner): Får store budsjettutfordringer om de skal sette søkelyset på kompetanseheving hos lærerne og ansatte og følge opp med anskaffelse av utstyr og drift i skolen.

Derfor må det ytes mer for å forsterke satsingen på IKT og samarbeidet mellom de som er nevnt ovenfor slik at skoleelever ikke blir skadelidende. Dette dreier seg tross alt om barns fremtid. I ungdomskolene bruker 4,1 elever hver maskin mot 5,3 på barneskolene. Over 53% av skolene har internettforbindelse i form av bredbånd med kapasitet på minst 2Mbits/s, men det finnes trolig fortsatt skoler som ikke har internett i det hele tatt (Utstyrs- og driftssituasjon i grunnopplæringen 2006-2007).

"Staten skal føre tilsyn med at skoleeierne ivaretar sitt ansvar i henhold til opplæringsloven, og at elevenes rettigheter blir ivaretatt. Dette innebærer et behov for kunnskap og åpenhet om skolens evne til å nå sine mål" (St.meld. 30, s. 26).

1.7 Konklusjon

IKT er i stadig utvikling og vi kan også se at teknologien skaper økt produktivitet og kreativitet hos barn og unge. Men samtidig har mange grunnskoler i Norge ikke satset nok på bruk av IKT i skolen.

Gode rammevilkår er en hovedforutsetning for at skolene skal ha god nok økonomi til å innføre IKT.

IKT satsing i fremtiden er hovedutfordringen, men hvis ikke utdanningspolitikken ifølge Søby (2005) satser på IKT og legger vekt på helhetlige og langsiktige perspektiver har Norge fortsatt langt å gå.

I alt er det fortsatt skolen og lærere som skal forberede dagens unge til å kunne fungere i fremtiden hvor IKT er i stadig utvikling. "Lærere som er kompetente, engasjerte og ambisiøse på elevenes vegne, er skolens viktigste ressurser" (St.meld., nr. 30, s. 24).

Det er derfor en hovedutfordring i utdanningspolitikken at gapet mellom visjonen, "Digital kompetanse for alle" og målet for Kunnskapsløftet ikke blir for stort og håpet er at sentrale myndigheter skal jobbe med saken slik at bruk av IKT i pedagogisk sammenheng skal bli bedre, spesielt i grunnskolene.

LITTERATURLISTE

Erstad, O. (2005) Digital kompetanse i skolen - en innføring. Oslo, Universitetsforlaget.
Potter, W.J. (2008) Media Literacy. 4th ed. Los Angeles, Sage Publications.
St.meld. nr. 30 (2003-2004) Kultur for læring. [Oslo], UFD.

Internett:
ITU Monitor 2009. Skolens digitale tilstand. [Lastet ned okt. 2009].
Søby, M. (2005) Digital skole hver dag - om helhetlig utvikling av digital kompetanse i grunnopplæringen. [Lastet ned okt. 2009].
UFD. Program for digital kompetanse 2004-2008. [Lastet ned okt. 2009].
Utdanningsdirektoratet. Grunnleggende ferdigheter for grunnskolen. [Lastet ned okt. 2009].
Utdanningsdirektoratet (2007) Utstyrs- og driftssituasjonen i grunnopplæringen 2006-2007. [Lastet ned okt. 2009].

VEDLEGG: Læringens arenaer og utviklingstrekk /Ola Erstad (2005) (se illustrasjon øverst).

M1 - gruppearbeid

Vi hadde gruppemøte igår, men det var dårlig oppmøte. Det var ikke enkelt å få samle opp alle sammen, kun 2 stykker dukket opp. Men vi har nå levert mappeoppgave 1 før fristen, så er denne oppgaven over. Venter nå bare på den andre og imens skal vi også jobbe på det neste tema om "Strategi og planarbeid 1".

Uke 42 - Vilkår for endring 2

Øvingsoppgave 2: Refleksjon rundt artiklene "Digital skole hver dag" / M. Søby og "Program for digital kompetanse 2004-2008 Posthumt".
(Noen av svarene her er svaret på min mappeoppgve 1).

Skolen er en viktig arena for barn til å utvikle seg slik at de greier å tilpasse i det digitale samfunnet. "Utdanningspolitikken har som sagt et ansvar for at barn og unge får muligheter til å utvikle digital kompetanse som gjør dem i stand til å være kritiske og kreative kunnskapsbrukere, og ikke minst kunnskapsprodusenter" (Søby, s. 35).

Denne visjonen er ikke helt i tråd med dagens IKT opplæring i skolen. Ifølge undersøkelsen utført av ITU Monitor 2009 der de kartlegger pedagogisk bruk av IKT for 7. trinn, 9. trinn og videregående trinn 2 er det blitt nedgang med bruk av datamaskin til skolearbeid hjemme for 7. trinn og 9. trinn fra 2007 til 2009. 7. trinn har nedgang fra 23 % til 15 %, mens 9. trinn har nedgang fra 16 % til 8 %. Videregående skoler har litt økning. Undersøkelsen understreker at mulig forklaring på dette er at skolearbeidet i 2009 ikke krever IKT i samme grad som tidligere. Dette kan føre til at skoleelever ikke kan se den store faglige utfordringen med å bruke IKT i skolearbeidet.

I undersøkelsen utført av Utstyrs- og driftssituasjonen i grunnopplæringen 2006-2007 viste resultatet at i ungdomsskolene bruker 4,1 elever hver datamaskin mot 5,3 på barneskolene.

Her vil jeg reflektere videre ved bruk av didaktisk refleksjonsmodell (se illustrasjon)

ELEV- OG LÆRERFORUTSETNINGER:
ELEV: Det er helt innlysende at elever har forskjellige kompetanse og behov når det gjelder bruk av IKT. Noen bruker datamaskin til å sende e-post, MSN, og chatte. De fleste barn og unge er medlem av et eller annet nettsamfunn der de skal kommunisere med andre via nettet, men noen har ikke det store behovet med å sitte foran PC hele tiden. Dermed er det vesentlig å tilrettelegge bruk av IKT til hver enkel elev. Det er helt klart at dette krever ressurser.

LÆRER: Det er viktig at lærerne får tid til å heve kompetansen innen IKT slik at de føler seg trygge til å innføre dette som en del av læringsarbeidet.

MÅL:
Har vi nådd målet? Selv om Norge har komt litt stykke på vei når det gjelder innføringen av IKT i skolen er det fortsatt stor skille mellom bruk av IKT i grunnskolene og videreskolene. Det er fortsatt store utfordringer for å jevne ut skjevheter. Et sentral tema må være at skoleledere viser interesse og hvor viktig IKT er for skolen, både for lærerne og elever. Når skoleledere setter fokus på dette vil de også sette et tiltak for å jobbe hardt slik at IKT blir brukt i en pedagogisk sammenheng. Tilgangen spiller også en viktig rolle slik at ansatte og elever kan utvikle IKT i skolene.

RAMMEFAKTORER: Det er mange faktorer som spiller inn slik at målet med innføringen av IKT i skolene blir nådd, bl. annet: infrastruktur, en IKT-konsulent og kompetanseutvikling. Dette i sin helhet dreier seg om økonomisk rammevilkår til skolene.

ARBEIDSMÅTER: Her er det kjempeviktig at lærere er digital kompetente slik at de lager et tydelig læringsmål, hvis de ikke gjør det kan dette føre til at elever tror at å jobbe med PC er mer som fritid og kan føre til uro i klasserommet. Det må gi rom for både individuelt- og gruppearbeid som tilpasse hver enkel elev med forskjellige behov.

INNHOLD: Infrastruktur spiller dermed en viktig rolle slik at elever har nok bredbåndskapasitet til å finne stoff om et tema de skal jobbe med. Det er også en utfordring for elever om å få jobbe på egenhånd, men samtidig er det viktig at lærerne er tilstede som kan gi dem veileding hvis de sitter fast på en oppgave.

VURDERING: Å finne en snarlig løsning slik at alle elever får en tilfredsstillende digital kompetanse er et omfattende arbeid. Men samtidig må det utarbeides langsiktige prosjekter for å nå målet. De fleste barn og unge synes at det er gøy å jobbe med data, til og med voksne. Det er derfor mange barn og unge har tilegnet gode datakunnskaper i fritiden og har utviklet de kreative sidene hos de fleste av dem (se video mandag, 12.okt. på en remix i "Read-write" av Lawrence Lessing) og kan sikkert gir også god utnyttelse i en pedagogisk sammenheng.

KONKLUSJON: Det er fortsatt betydelige utfordringer før innføringen av IKT i skolene blir fullkomment. Det er derfor viktig at sentrale myndigheter setter dette målet høyt på plan når neste budsjettrevisjon settes i verk. De må innse at i skolene der IKT er prioritert viser også resultatet ifølge Søby at de har lykkes integrering av IKT organisatorisk, pedagogisk og teknologisk. Dette kan dermed gir god utnyttelse i læringsarbeidet for barn og unge.

Uke 42 - Vilkår for endring 2

Øvingsoppgave 1: Definisjon av begrepet "digital kompetanse" ifølge Søby, Erstad, Krumsvik og Baltzersen.

Jeg mener at ovennevnte forfattere mener egentlig digital kompetanse på samme ting, men på ulike måter. Erstad definerer digital kompetanse som "ferdigheter, kunnskaper og holdninger ved bruk av digitale medier for mestring i det lærende samfunnet", og han deler samme syn som Krumsvik. Det eneste er at Krumsvik har flere nyanser der han har delt inn DK (digital kompetanse) i fire grunnkompetanser; Basale IKT-ferdigheter, Pedagogisk-didaktisk IKT-skjønn, Læringsstragier/metakognisjon & Digital danning.

Mens Baltzersen deler også noen synspunkter som Krumsvik når det gjelder basale IKT-ferdigheter og til Erstad om grunnleggende ferdigheter. Men samtidig har også Søby samme synspunkter fra de andre, men på ulike måter. Han definerer DK som er "ferdigheter, kunnskaper, kreativitet og holdninger som alle trenger for å kunne bruke digitale medier for læring og mestring i kunnskapssamfunnet".

Derfor mener jeg at alle disse forfattere har definert DK på ulike måter, men de danner fortsatt hovedgrunnlaget at DK relaterer seg å kunne opparbeide ferdigheter og kompetanse slik at barn og unge vet hvordan de får kjennskap til bl. annet etiske retningslinjer ved bruk av IKT, nettvett, bruk av kilder på en hensiktsmessig måte slik at de er i stand til å kunne håndtere IKT på en forsvarlig og kritisk måte både i skolearbeidet og senere i arbeidslivet. Derfor visjonen om "digital kompetanse for alle" er et hovedfokus på de fleste både de forfattere ovenfor og utdanningsmyndighetene slik at det blir lettere å integrere IKT som en del av skolearbeidet og senere i arbeidslivet. Definisjonen til Søby gjenspeiler kanskjer mer på kunnskaper og kreativitet for læring og mestring som også bygger på den nye læreplanen.

Video om tema "Media Literacy" - "Read-write" Internet/Lawrence Lessing

DENNE VIDEOEN MÅ BARE SES HVIS DU HAR LYST TIL Å FÅ HUMØRET PÅ TOPP!

Hadde gruppemøte i dag der vi diskuterte om mappeoppgave 1. Vi skal møtes igjen på søndag for å "finpusse" oppgaven. Det var en lang dag. Sitter nå i kveld for å redigere, endre, finpusse artikkelen min. Jeg er nå så sliten at jeg trenger å få humøret på topp igjen slik at jeg blir opplagt på jobb i morgen. Plutselig kom jeg på en video på en av leksjonene vi hadde på DKL102. Jeg husket at jeg så den videoen flere ganger og jeg lo hver gang at tårene rant. Derfor måtte jeg ha denne på bloggen min slik at jeg har noe å le av når jeg blir så sliten og trøtt etter all jobbing.

Denne videoen handler om "Media Literacy" og om nye medier som skaper kreativitet hos folk. Og det er virkelig kreativitet her, spes. da Tony Blair og George W. Bush synger "Endless Love".

Uke 41 - Øvingsoppgave 2

Øvingsoppgave 2:
Dersom skulen for det første framleis har skrifta og boka som fremste kulturelle objekt for læring, sjølv om visuelle medier har tatt over mykje av barne- og ungdomskulturen rundt skulen, og for det andre nyttar PC-en knyttet til avgrensa område og spesifikke verdiar knytt til skriftskulturen, blir neste spørsmålet kven sin mediekultur som blir akseptert i skulen.

Tenk gjennom korleis dette er på din skule og i ditt kollegium. Opnar ein for å trekkje elevane sin mediekultur inn i undervisninga? På kva måtar? Kva sett grenser for å få til dette?

Norge sin økonomiske velstand har gitt oss mer frihet til innkjøp av elektroniske forbruksvarer. Dette fører til at folk kjøper stadig vekk nye digitale medier hjemme. Dermed resulterer dette til at barn og unge har utviklet mediekultur hjemme. De laster ned musikk og filmer, de chatter, lager blogg, sender e-post og spiller dataspill. En slik bruk av IKT innebærer at mange elever opparbeider seg ferdigheter hjemme som de ikke får bruke i skolen (Erstad, 2005).

Det er klart at det er forskjellige bruk av data som ikke kan brukes til skolen, og dette er mer underholdning, men samtidig kan vi også hevde at det finnes en blandingsform av bruksmåter, kalt "infotainment" (Erstad, 2005). Vi kan f.eks. ta blogg der elever skriver daglig om skolearbeidet og samtidig som en slags underholdning. Fordi mange barn og unge synes at det er gøy med data blir dette en motiverende faktor til at blogg kan brukes i læringsarbeidet.

Program for digital kompetanse 2004-2008 belyser at "IKT-baserte kommunikasjonsløsninger kan forenkle informasjonsformidling og kommunikasjon mellom hjem-skole, og gir nye muligheter for informasjonsutveksling og dialog. Resultater fra forsøk viser også at bruk av læringsadministrative systemer kan gi positive effekter ved å gi foreldre/foresatte mulighet til å få innblikk i skolens og elevenes arbeid på en enkel og effektiv måte. På denne måten kan foreldre/foresatte mer aktivt støtte opp om det pedagogiske opplegget, og sikre den best tilpassede opplæringen for den enkelte elev" (s. 26).

Som Ola Erstad (2005) reflektert i boka: "Læring skjer på ulike arenaer og som følge av ulike utviklingstrekk (se illustrasjon øverst). Læring knytter seg ikke bare til den formelle læringen i skolen, men skjer også i hjemmet, lokalmiljøet, med venner, og hvis vi tenker livslang læring, også på arbeidsplassen. Poenget er at disse andre arenaene for læring, utover skolen, har blitt stadig viktigere i de senere årene. Det gjelder ikke bare uformell læring, men også formell læring gjennom tilgang til informasjon, kurs og annet på internett" (s. 70).

Derfor mener jeg at bruk av digitale medier som barn har oppnådd gjennom fritidskultur kan også brukes som en del av pedagogisk læring og kan føre til merverdi i læring. Men dette trenger selvfølgelig kompetanse fra lærere som vet hvordan en slik mediekultur skal brukes i pedagogisk sammenheng. Jeg skal være glad for den dagen jeg kan bli oppdatert av min datters læring gjennom f.eks. bruk av blogg.

Uke 41 - Refleksjon

Mandag, 5. okt fikk vi den første mappeoppgave som er en gruppeoppgave der vi skal skrive om en artikkelsamling om tema "digital kompetanse i skolen" der vi tar utgangspunkt i "kompetansehjulet: faktorer for digital kompetanse i grunnopplæringen". Jeg har begynt å samle stoff om dette tema og har også begynt med å skrive en artikkel. Jeg har skrevet forslag på Google docs på forordet slik at vi kan skrive i gang hver vår artikkelsamling. Men jeg har ikke hørt fra de andre i gruppa ennå. Jeg får bare holde på med min. Jeg liker alltid å være à jour spesielt når vi har også 2 øvingsoppgaver vi skal skrive på bloggen. Det er viktig å være à jour ellers kan det litt hoper seg opp med alle oppgavene vi skal utføre som en del av arbeidskravet. Som student ved siden av full jobb og familie er krevende, derfor er det svært viktig å planlegge tida godt. Samtidig er det viktig med støtte og forståelse fra familien for å greie å gjennomføre studiet.

Jeg har begynt å skrive på de 2 øvingsoppgavene for uke 41 om mediedidaktikk. Her er det omfattende tema og pensum som jeg også kan bruke til mappeoppgaven.

Uke 41 - Øvingsoppgave 1

Øvingsoppgave 1:
"[...] udganspunktet for de fleste voksne håndtering af medier - uansett profession - [er] deres egne medieerfaringer, hvilket ofte skaber ben med hensigtsmæssige og holdbare løsninger" (Drotner 2003:10). Spørsmålet blir dermed kva slags kompetanseomgrep som kjem til uttrykk i læreplanen.

Har de tenkt over dette i dykkar fag? Sjekk kva slags fokus læreplanen i dine fag har på digital kompetanse - er det eit kritisk eller kreativt fokus?

Jeg er ikke lærer, men jeg følger litt med hvordan utviklingen av digitale medier i skolen har for barn og unge. Jeg har selv en i skolealder og har også sett og observert at digitalt verktøy er blitt brukt i skolen, ikke så mye som jeg skulle ønske, men mye mer brukt i fritiden. Hvis jeg var lærer ville jeg valgt bruk av digitalt verktøy i kunst og håndverk. Jeg synes det burde satset mer på bruk av digitalt i dette faget fordi faget regnes som "ikke tungt" fag i sammenligne med engelsk, norsk, samfunnsfag og matematikk der må elever lese eller pugge. Men samtidig er dette faget skaper kreativitet hos elever. Læreplan i kunst og håndverk har dette formålet:

"Praktisk skapende arbeid i verkstedene med å gi form til opplevelser og utvikle produkter står helt sentralt i faget. Dette arbeidet omfatter bruk av tradisjonelle og nyere materialer, redskaper og teknikker. Utvikling av fantasi, kreativitet, motorikk og håndlag fra det enkle til det mer avanserte er viktige dimensjoner i faget og forutsetter tid til utprøving og fordypning. Dette gir den enkelte mulighet til å oppleve gleden ved å skape og mestre. Kunnskap om form, farge og komposisjon er avgjørende for å lage produkter som fungerer, og for å framføre visuelle budskap på en hensiktsmessig måte".

Hvis elever bruker IKT på kunst og håndverk da slipper de å tegne, male eller fargelegge for hånd. De kunne bruke data f.eks. ved å tegne en bygning eller et hus. Dattera mi fikk meg fram idéen da hun la fram planen sin når hun blir stor. Hun skal bli designer. Jeg spurte hvorfor, så sa hun at hun skal tegne et gammelt hus og pynte og renovere det. Når jeg tenker meg om, så krever dette faget kreativitet. Men ikke bare det, men også bruk av matematikk fag fordi hun skal jo måle lengde, størrelse for å kunne vite størrelsen på huset. Det betyr at både algebra og geometri blir brukt i denne sammenheng. Samtidig vil hun også skrive en fin anmeldelse hvis hun skal markedsføre huset. Da er vi inne på norsk-faget der elever skriver tekst.

Jeg forstår at det finnes fordeler og ulemper at barn blir utsatt for mye i digitale medier, og derfor er "Media Literacy" et begrep som blir presentert i Synnøves leksjonstekt , og at det å kunne skrive, lese og forstå innholdet. Det er nødvendig å skåne barn fra f.eks. noen internettsider. Dette har forfatteren W. James Potter gitt uttrykk for, i Synnøves leksjonstekst " "Taking control is what media literacy is all about" (Potter 2001:IX). Potter mener at barn og unge idag er blitt bombadert av alle slags informasjoner gjennom digitale medier. Men samtidig kan vi ikke unngå at digitale medier er i stadig utvikling og stadig endringer. Derfor må vi som voksne viser og forteller unger hvordan de skal håndtere digitale verktøy. I en artikkel i boka til Erstad (2005) har Marit Synnevåg ved ITU gitt betegnelsen "digital kompetanse er ferdigheter, kunnskaper og holdninger ved bruk av digitale medier for mestring i det lærende samfunn" (s. 133).

Derfor som voksne og foreldre er det også vårt ansvar å veilede barn og unge om mediebruk. Men det er også mulig å kombinere barns kunnskap om data fra fritidskultur og innføre den i skolen som en del av læring, selvfølgelig ved hjelp av lærere og skoleledelsens støtte. Derfor er det viktig at lærere er kompetente nok til å kunne bruke digitale medier i skolen. "Lærere som er kompetente, engasjerte og ambisiøse på elevenes vegne, er skolens viktigste ressurser" (St.meld. nr. 30, 2003-2004, s. 33).

Uke 40 - Øvingsoppgave

En kort utredning av Morten Søbys "Digital skole hver dag - om helhetlig utvikling av digital kompetanse i grunnopplæring", ITU Monitor 2009 og artikkelen "Læreren er flaskehalsen".

Den nye læreplanen er fastsatt der det ble innført det 5. grunnleggende ferdighet, "å kunne bruke digitale verktøy". Men dette handler ikke bare om å bruke datamaskiner, men også om kompetanse til å kunne håndtere slike verktøy som kan gi dem et godt utgangspunkt i læringsarbeid. Samtidig er det også viktig at kompetansen kan bidra til barn og unges utvikling og kan gi dem dømmekraft om hvordan de skal være kritiske ved bruk av digitale medier.

Vi kan ikke unngå at digitale medier er i stadig utvikling og vi kan ikke stoppe utviklingen. Derfor er det viktig å være oppdatert om hva skjer i den digitale verden, dermed er ferdigheter ikke nok. Digital kompetanse er et mer dekkende begrep. "Kompetanse kan forstås bredt som en kombinasjon av ferdigheter, kunnskap og holdninger" (Søby, 2005, s. 30).

Søby mener at det å være kompetent er også et godt grunnlag for både voksne og barn der de lærer om å være kritiske ved bruk av digitale medier. Dette bidrar også at de lærer om nettvett, etiske retningslinjer og skal kunne navigere trygg og meningsfullt i en digital hverdag.

Samfunnet, foreldre og skolen har et ansvar for at barn og unge er trygge når de surfer på nettet. Det er derfor viktig at de lærer hvordan å navigere slik at de kan velge "trygge" sider som de kan bruke både som underholdning og i læringsarbeidet. "Utdanningspolitikken har et ansvar for at barn og unge får mulighet til å utvikle digital kompetanse som gjør dem i stand til å være kritiske og kreative kunnskapsbrukere, og ikke minst kunnskapsprodusenter" (Søby, 2005, s. 35).

Dette gjenspeiler i hvordan myndighetene og skolen samarbeider fordi det her også snakker om bevilgninger til skolen.
Skolen er en viktig arena for barns utvikling slik at de fungerer på den digitale verden.

ITU Monitor 2009 viser at det fortsatt er store skiller ved bruk av digitale medier mellom skolene. Videregående skoler er kommet litt stykke på vei, men grunnskolene har fortsatt langt å gå. Det gjenstår fortsatt mye arbeid før grunnskolene kan tilby like ressurser til alle elever i utvikling av digital kompetanse. Undersøkelsen fra ITU 2009 viser at det fortsatt finnes skoler uten internett forbindelser. I mange skoler deler flere elever på én PC. Samtidig viser undersøkelsen at det også er mange lærere som ikke har integrert digitale medier i skolen. Dette fordi de ikke har kapasitet til å lære selv og kan dermed ikke innføre til skolearbeidet, og fordi noen skoler ikke har ressurser til å kunne innføre dette. Dette er snakk om bl. annet infrastruktur, drift, kompetanseheving blant lærere og samarbeid mellom skoleeiere og skoleledere. Her er store utfordringer i vente.

Derfor er spørsmålet "er læreren flaskehalsen"? Jeg mener at alt dette henger sammen, lærerens kompetanse, økonomiske bevilgninger slik at lærere får tid til å bli med på kurs og får tid til å øve seg på digitale medier, også velvilje fra skoleledelsen. I forslaget til Statsbudsjettet for 2004 var det en kortfattet visjon for programmet slik: "Digital kompetanse for alle" (Program for digital kompetanse 2004-2008, s. 13.). "Visjonen handler om at digital kompetanse skal gjøres til alles eiendom"(ibid). Men samtidig viser det seg at det fortsatt er økonomiske bevilgninger som er hovedutfordringen at skolene ikke greier å innføre nok infrastruktur til skoler samt kompetanseheving til lærere. Det er også snakk om å satse mer for å tilrettelegge IKT for personer med nedsatt funksjonsevne, til seniorer og til ansatte som ikke har nok IKT kompetanse.

"Offentlige tjenester skal så langt det er mulig ta utgangspunkt i brukernes behov i konkrete livsfaser. Offentlige internettsider skal være brukervennlige og oppfylle internasjonale retningslinjer for design og universell utforming" (med universell tilgang menes at informasjonssystemer utformes slik at brukere med ulike former for funksjonshemming eller andre grupper med særskilte behov kan få tilgang til og benytte systemene) (eNorge 2005, s. 24). Her snakker vi om at økonomiske rammer skal dekke alle forskjellige behov. Det er derfor en kjempesatsing områder for regjeringen at kommuner, fylkeskommuner har nok økonomi til å drifte IKT. Barn som ikke bruker PC hjemme må gis tilbud om dette på skolen, derfor spiller skolen en viktig rolle med å bygge ned digitale skiller (Søby, 2005).

En del skoler i Norge har godt infrastruktur, mens andre ikke. Økonomiske virkemidler er nok den største utfordringen, også en stor forståelse fra nasjonalt, regionalt og kommunalt nivå. Jeg vil derfor konkludere at Norge har egentlig kommet litt langt når det gjelder IKT satsing i sammenligne med andre land, men samtidig ligger fortsatt store utfordringer for å nå de målene. Så lenge utdanningspolitikken ikke satser på IKT og legger vekt på helhetlige og langsiktige perspektiver er Norge fortsatt langt å gå i sammenligne med andre land som f.eks: Finland, New Zealand, Storbritannia og Singapore (Søby, 2005).

Uke 40 - Digital kompetanse

2. okt. 2009
Dette var 2.dagen der Synnøve og Kristin foreleste om mediedanning, endring og strategi, også fortsettelse av tema digital kompetanse og kompetansehjulet som Kjell nevnte første dagen. Mellom øktene hadde vi gruppediskusjon og gruppeoppgave. Vi diskuterte i gruppen om "Korleis fangar skulen gjennom læreplanane opp born si tidlegare og parallelle erfaring med medium?" og den andre om "Stig Roland Asks Triologi om IT & økonomi. Her var det mye stoff som ble presentert, og mye utfordringer og forventninger. Dette til lærere, elever og skoleledere. Hva slags forventninger har foresatte til lærere? Hvordan kan lærere tilpasse etter barn og unges mediebruk og vice versa?

Her var vi inne på tema "læreren som flaskehalsen". Dette fordi i ITU Monitor 2009 ble det påpekt på resultatet at det fortsatt er mange lærere som ikke er kompetent nok når det gjelder bruk av IKT i skolen. Selv om infrastruktur er viktig for at elevene skal kunne øve på mer ved bruk av data i skolen er det ikke lenger en hovedutfordringene i forbindelse med bruk av IKT i skolen. Dette har også Cuban (2001) konkludert "at det ikke er tilstrekkelig med datamaskiner på skolene for å endre pedagogisk praksis, men at lærerne trenger muligheter og ressurser slik at de kan lære hvordan ny teknologi kan anvendes og utnyttes i læringsaktiviteter på skolen" (ITU Monitor 2009, s. 14).

Kompetansehjulet: faktorer for digital kompetanse i grunnopplæringen. Det er denne som er også den største utfordringen. Hjulet består av seks faktorer hvor alle er like vesentlige og må på plass for å sikre hjulets fremdrift. Hvis én faktor eller flere mangler, går utviklingen saktere eller stopper opp. "Endringsprosessen mot digital kompetanse i skolen må skje både fra sentrale og regionale utdanningsmyndigheter og ikke minst i skolene på lokalt plan" (Søby, 2005, s. 39).

Media Literacy er dermed et vesentlig tema. Er det nok med IKT ferdighet, hva med kompetanse? Morten Søby (2005) har definert digital kompetanse som er "ferdigheter, kunnskaper, kreativitet og holdninger som alle trenger for å kunne bruke digitale medier for læring og mestring i kunnskapssamfunnet" (s. 8). Han mener at kompetanse er mye mer enn ferdighet og hevder at kompetanse bygger på både ferdigheter og kunnskaper samt holdninger eller dømmekraft til å kunne vurdere og forstå sammenhenger. Derfor er digital kompetanse et mer dekkende og et mer dynamisk begrep enn det "å kunne bruke digitale verktøy" (s. 33).

Vi var inne på hva er skolens rolle når det gjelder mediedanning? Eller er det foreldre som skal passe på hvilke nettsider barn er inne på?

I Stig Roland Asks Triologi om IT og økonomi var vi inne på en skole i Sverige, Falkenberg skole der hver elev fra 7, 8 og 9 år og lærere disponerer hver sin PC. Mål for dette prosjektet var å øke kvaliteten på utdanning på skoler i kommunene.

Kristin avsluttet med at dagens voksne er digitale immigranter, mens de unge er digitalt innfødde. Men jeg også mener at det er mange voksne som er "digital ignorants" eller hur?

Personlig så liker jeg å oppdatere på digitale medier selv om jeg må innrømme at jeg også er "ignorant" på mange verktøy. Jeg synes det er kjekt for meg å kunne følge med hvilke nettsider jeg og min datter kan holde unna. Forebygging er nok kjempeviktig. Men samtidig er jeg også opptatt av at barn og unge vet hvordan de skal forholde seg på nettsamfunn og at de også blir oppdatert. Rune Krumsvik (2004) skrev i boka si fra en sitat av Cuban (2001) at "Before we can get the education revolution rolling, we need to recognize that our public schools are low-tech institutions in a high-tech society" (s. 7). Så skolen er nok langt mer å gå for at barn og unge greier å henge med på et high-tech samfunn.

Uke 40 - Digital kompetanse

01. okt. 2009
Dette er vår første samling om digital kompetanse i skolen. Første dagen foreleste Kjell om digital plattform, bl.a. Google docs & Blogger. Vi gikk også gjennom studieplanen og emneplanen for DKL 103, hva kan studenter forvente av dette studiet og hva vi får til etter endt studiet. Her var det presentert div. IKT-løsningen som mulig er et godt verktøy i skolen, bla. introduserte Kjell et program som heter qik. Qik er en webapplikasjon der man kan ta "live video" ved bruk av en mobiltelefon. Den kan t.o.m. viser "location" om hvor videoen blir tatt. Man trenger ikke en avansert mobiltelefon for å kunne bruke qik. Det er mange muligheter tilknyttet digitale medier og de store utfordringer er å innføre verktøy inn i skolen som gir en meningsfullt læring og kan gi merverdi i læring.

Den 5. grunnleggende ferdighet på Kunnskapsløftet, "å kunne bruke digitale verktøy" er et utgangspunkt på tema om bruk av digitale medier i skolen. Her kan vi ta opp spørsmålet om "det egentlig bare dreier seg om ferdigheter?". Bruk av digitale verktøy er ikke bare snakk om å kunne slå på PC, her er det mye mer enn det. Men jeg skal skrive mer om tema, digital kompetanse etter at jeg har skrevet om hva Synnøve og Kristin foreleste dagen etter fordi her har alle 3 snakket om tema som henger sammen; digital kompetanse og kompetansehjulet som Kjell også begynte å nevne på første dagen.

Uke 39 - Digital plattform

21. sept 2009
Her er det presentert en del IKT-begrep slik som: datavirus, malvare og om fil. På denne leksjonen kan vi lese om grunnleggende kunnskaper om filbehandling, hva PC består av: den fysiske komponenter kalt, Hardware (hardvare) og programvare kalt, Software (mykvare). Her er også en grei forklaring og eksempler på begrep, programmer, f.eks: Open Office, Audacity, Internet Explorer, etc., operativsystem, f.eks: Windows, Mac Os, Linux, etc., filer, f.eks: bildet.gif, tekst.doc, etc.

Øvingsoppgaver her var å bli kjent ved bruk av Google docs, og å opprette en blogg og skrive et testinnlegg.

Uke 38 - Innføring 2

14. sept 2009
Dette er del 2 av Innføring i studie, arbeidsmåter og kommunikasjonsverktøy. Her er akademisk skriving presentert, både den tekniske/formelle og den akademiske. Det er også forklart her om oppgavene i DKL-studiene, om eksempeloppgavene.

Øvingsoppgaver her var å legge inn informasjon i fronter (bilde, andre info) og om akademisk oppgaveskriving.

Uke 37 - Innføring 1

07. sept 2009
Første leksjon i fronter er en innføring i studie, arbeidsmåter og kommunikasjonsverktøy. Her er det en innføring om studieplan, emneplan og bruk av fronter i studiet. Vår første øvingsoppgave var å skrive en liten introduksjon om oss selve på forumet.

Eksamensresultatet - DKL102, våren 2009

For 2 dager siden kom en kollega til meg og ga meg en liten pakke melkesjokolade, som premie, sa hun. Jeg skjønte ingenting hva hun mente. Hun sa at jeg skulle sjekke resultatet i Studentweb. Ohhh, ja vel, skal gjøre det om en liten stund, sa jeg. Hadde telefonvakt og telefonen kimet i ett kjør! Da det var litt stille logget jeg meg i systemet og sjekket eksamensresultatet. Hurra! Jeg var ganske fornøyd med resultatet. Men jeg jobbet hardt med dette studiet og jeg fortjener det. Jeg håper at jeg blir like motivert og interessert til høsten når jeg fortsetter på DKL103.

Refleksjonsblogg

22. apr:
Så på animasjonsfilmen vår "Den stygge andungen". Resultatet var nå i orden og lyden var ganske morsomt. Det var så artig å se på filmen. Jeg og dattera mi så på den flere ganger og var inspirert og har nå et prosjekt om å lage en animasjon i sommer. Boka "Fra digital ferdighet til kompetanse" av T. Høiland og T.A.Wølner har en veldig grei og tydelig forklaring på bruk av MS-Moviemaker. Forfatterne forklarte også forskjellen mellom MS-Photostory og Moviemaker. Det først nevnte verktøyet blir eleven ført skritt for skritt gjennom produksjonen, mens det siste blir bildesamlinger, lydsamlinger og effektsamlinger legges inn i de respektive samlingene. Jeg har sett Moviemaker da vi laget animasjonen "Den stygge andungen", men tenker å kunne prøve alt selv i min neste animasjonsfilm.

Jeg er helt imponert over hvor mye vi har lært av digitalt verktøy i løpet av dette semesteret. Det er klart det har vært mye arbeid med å lære og feile og man greier ikke å lære alt heller, men samtidig er dette et nyttig studie. Det som undrer meg er hvordan disse medstudentene som er utdannet lærere å kunne implementere den kunnskapen de har tilegnet seg i sine skolene når skoler har så dårlige råd? Mange skoler har utdaterte PC'er og flere elever må dele med PC'en. Jøss, dette er en stor utfordring. Samtidig er det også vist i undersøkelsen at det er fortsatt mange lærere som ikke kan om data.

Jeg vil bare konkludere at dette har vært et kjempekjekt studiesemester og har lært veldig mye. "Learning by doing" slagordet knyttet til Dewey er åpenbart en god pedagogisk tenkning.

"I hear, and I forget"
"I see, and I remember"
"I do, and I understand"

Med dette vil jeg si at etter eksamen skal jeg skrive en oppskrift på alle verktøyene jeg har lært og praktisere og holde vedlike det jeg har lært "to keep my ICT knowledge intact".

Mitt Netvibes

Nerissas netvibes

Refleksjonslogg

19. apr:

Sitter og prøver å åpne animasjonen vi har laget, men har problem må å laste den opp. Har også problem med å laste opp Wølner sin leksjon. Han nevnte at det var et stort dokument.

Det har vært et lærerikt studiesemester dette med DKL102. Jeg kommer ikke til å bruke alle disse programmene siden jeg ikke er lærer, men jeg kommer til å få nytte noen av verktøyene både i fritid- og jobbsammenheng. Det har vært veldig mye arbeid med å lære alle verktøy, men samtidig var det spennende og lærerikt at jeg kommer til å fortsette med å bruke dem og holde vedlike slik at jeg ikke glemmer. Videosnutt som Jing har jeg nå brukt på jobben og er blitt en suksess som veiledning til studenter. Noen av verktøy har jeg og dattera mi godt nytte av, f.eks. Comic life. Her kan hun virkelig finne ord og fraser for å lage en tegneserie - på engelsk.

Det er klart det krever mye arbeid med å holde oppdatert på diverse verktøy, men samtidig er det også nyttig å følge med hva som foregår i "dataverden". Det er umulig å følge med på alt, men på noen ihvertfall.

Gørr, jeg følte meg så stupid da jeg begynte på dette studiet. Jeg hadde ikke peiling på blogg, nettside, videosnutter, videomaker, andre dataverktøy, etc. Men nå kan jeg "skryte" litt at jeg kan litt av hvert på noen av verktøyene. Jeg kan ihvertfall følge med når jeg leser eller hører om diverse "datatema". Det har vært et spennende semester og i sommer skal jeg og dattera mi jobbe med å lage en animasjonsfilm. Så jeg gleder meg.

Siste samling

17. apr:
Hadde siste samling idag der vi hadde besøk av Tor Arne Wølner, en av forfatterne av boka "Fra digital ferdighet til kompetanse". Han foreleste om "Å fortelle med bilder: sammensatte tekst, porteføljemetodikk, vurdering og animasjon".

Han forklarte om hvor viktig det er å lære om digitalt verktøy, men samtidig skal man ikke glemme det faglige. I hans forelesning henviste han til ei bok av Ian Fox (2008) om at det er viktig at elevene får vurdering for læring, og ikke av læring. Han nevnte bl.a. om kjennetegn på måloppnåelse, om læringsstrategi og også om hvor viktig det er med refleksjon, om hva man har lært. Han nevnte også om lav måloppnåelse og høy måloppnåelse.

Etter lunsj jobbet vi med animasjon. Jeg var i gruppe med Ingunn Birkeland og Réne Gjerde. Vi hadde altfor lite tid med å jobbe med animasjon. Først begynte vi med å forme figurer og glemte helt om å sette opp en måloppnåelse. Men etter fram og tilbake har vi greide å notere hva blir lav og høy oppnåelse med å lage en animasjon. Vi valgte å lage et eventyr om den stygge andungen. Bildene var egentlig ganske fine, men da vi skulle lage dem til video blir det kluss med bevegelsene. Så her blir det nok litt mer redigeringsarbeid. Men uansett var det veldig kjekt og lærerikt arbeid. Og som Wølner presiserte at å lage en animasjon er en tålmodighetens kunst, og man skal alltid huske på at animasjon er gøy, men det skal alltid ha sammenheng med læring.

Nest siste samling i DKL102

16. apr:
Hadde samling idag, men vi jobbet sammen med andre i responsgruppen og ga hverandre veiledning til mappeoppgaver. Fikk gode kritikk fra Synnøve som jeg jobbet sammen med. Dette er en veldig fin måte å utveksle erfaringer og måten vi tenkte på da vi skrev mappeoppgaver 1,2 og 3. Vi brukte tida på denne responsgruppen. Vi skrev alle våre responser i Google docs der vi kan lese om hverandres tilbakemeldinger.

Refleksjonslogg

06. apr:
Har nå levert M3. Prøvde så godt jeg kan selv om det har vært mye stress. Får gjøre det beste ut av det når jeg får veiledning hvis jeg skal velge denne til eksamen. Oppgaveteksten var veldig interessant og nyttig. Vi skal beskrive et scenarie der utgangspunkt er å bruke et verktøy, kalt Netvibes. Dette informasjonsnavet er ganske nyttig å sette seg inn i. Jeg synes det har vært en stor lettelse at jeg begynte å ta i bruk på dette verktøyet. Nå kan jeg skanne inn viktige nyhetsartikler og lese de som er interessante istedenfor at jeg må åpne en og en nettadresse for å lese aviser.

Jeg tror at jeg har beskrevet hvordan et scenarie skal være for elevene ved bruk av Netvibes. Men jeg må innrømme at selv om jeg er student og har vært en ungdomskoleelev, så synes jeg likevel at jeg mangler innsikt i lærertenkningen. Jeg har lest boka "Didaktisk arbeid" av K. Lyngsnes og M. Rismark om hvordan bruk av læring og didaktikk i skolen. Her ble også beskrevet om bruk av refleksjon i lærerutdanning. På dette studiet er det veldig mye bruk av refleksjon. Jeg synes at det er veldig mye skriving, men etterhvert forstår jeg at det er ganske nyttig. Når man først begynner å skrive, så kommer det mange ideer om hvordan vi har gjort ting og hvordan vi har løst ting/problemet. Ifølge Kolb (1984) i boka didaktisk arbeid "Refleksjon er nøkkelen til å kunne lære gjennom erfaring (ibid, s. 178).

Å reflektere hvordan man løste problemet og fant løsningen, eller hvorfor man ikke forstår problemet, eller hvorfor man ikke vet hva som er løsningen er jo en del av læring. Vi kan lære av dette uansett og kan også forstå at erfaring gir læring.

M3

Har hatt veldig travelt tid. Fikk ikke så mye tid til å skrive. Var på administrasjonsseminar i Riga i 5 dager og fikk ikke tid til å skrive. Begynner å bli stresset.

Kildekritikk

Øvingsoppgave 1 - Den store reisen:

1) I hvilken by befinner Torvald seg?
Torvald er i Nairobi.
2) Hvilken by reiser Torvald til?
Han reiser til Washington D.C.
3) I hvilken by befinner Tine seg i?
Tine er i Tromsø.
4) Hvilken by reiser Tine til?
Hun reiser til Reykjavik.
5) Hvilken elv skal Torvald passe seg for?
Potomac River.
6) Hvor finner han det blå rommet?
Det blå rommet finner han i Det Hvite hus.
7) Hva er det femkantede bygget?
Det er Pentagon.
8) Tine skal se på en Heitapott. Hva er det?
Det er en utendørsbad på islandsk.
9) Hva er den gyldne sirkel?
Thingvellir nasjonalpark.
10) Hvilke fag kan du ta ved Globalskolen?
Norsk, samfunnsfag og RLE.

På hvilken måte kan et slikt nettspill styrke elevenes informasjonskompetanse?
Dette er et spill der elevene får bruke pålitelige nettsteder. Jeg brukte først Google fordi det er den enkleste å bruke og for å se om jeg får nøyaktig treff. Det gikk greit, men jeg prøvde også answers.com og jeg fikk samme treff som på Google. Men da jeg søkte på "det blå rommet" var det mange rare treff på Google, mens på answers.com fikk jeg til og med svar på hva rommet inneholder.

Ved å bruke et nettspill der elevene skal finne svar får de til å tenke hensiktsmessig siden de skal finne stikkord fra spørsmålet. Dermed må de vite hvilken søkestrategi de skal bruke. Elevene får også til å tenke kritisk og samtidig er dette også et spennende spill for dem. Nettspill er en måte å få hjernen til å bryne seg på et tema der elevene må tenke både logisk og kritisk.

Kildekritikk er et viktig tema hvor elevene bør få en grundig opplæring. Dette for at de skal forstå at de ikke kan bare oppgi informasjon som sin egen. "Ifølge læreplanen i norsk for både ungdomstrinnet og videregående skole skal elevene hente, vurdere og anvende stoff fra ulike typer kilder, det være seg digitale eller analog" (Harboe, 2008 s. 115). Forfatteren mener at det er en stor utfordring for læreren å kunne formidle til elevene etisk bevisshet om bruk av kilder når de skal skrive oppgaven. "Ett av målene for skolen er å gi elevene opplæring i hvordan de kan utnytte mangfoldet av kilder på en redelig og profesjonell måte" (ibid, s. 116).

Når elevene forstår hvordan de skal bruke kilder, forstår de også at de kan gjerne skrive et tema der på en eller annen måte må de bygge på informasjoner som andre allerede har gjort før.

Netvibes

Oppgave 1
Web 2.0 verktøy jeg bruker:

Youtube = for å se på video på tema jeg er interessert i, se på bruksanvisning eller oppskrifter og musikkvideo.
Mindomo = er grei å bruke til brainstorming, for å notere ord som jeg skal bruke til oppgaven.
Flickr = for å se på artige bilder. Fine beskrivelser og å vite om historie bak disse bildene.
Picasa = for å lagre, redigere og publisere bilder. Det er et fint verktøy for å kunne dele film og bilder med andre.
Blogg = for å skrive refleksjon og publisere relevante tema.
Google Docs = for å skrive et dokument. Veldig nyttig spesielt i gruppearbeid der alle kan pålogge samtidig og redigere teksten.
RSS = for å abonnere aviser, nyhetsartikler. Å få oppdaterte nyheter på nettleseren uten å måtte lete er ganske spennende.

Jeg har hørt om disse og har også vært inne og kikket, men har ikke brukt dem:
Podcast
Del.icio.us
Freemind
Wiki
Atom
MySpace
Facebook

Hvordan kan de brukes inn mot elevenes læring?

Youtube = får elevene til å lære og være kreative. Det er her de søker hvis de skal høre om musikk og artister. Når de hører på musikk får dette elevene til å utvikle engelsk språk. Jeg har observert at mange elever synger karaoke på Youtube. På Youtube får de også lære hvis de skal vite om en veiledning eller oppskrift om bruk av diverse dataprogrammer. Her får de se video dermed lettere å lære og huske.

Mindomo = Et tankekart. Et godt hjelpemiddel for å ramse opp ord og fraser som skal brukes til å formulere setninger til oppgavearbeidet.

Picasa = Redigering av bilde. Får eleven til å være kreative der de lærer å sette inn bilder og skrive inn tekster.

Blogg = Her får de godt utbytte siden de skal skrive alle slags tema som de kan bruke i skolen. De kan også kommentere hverandre, dermed får de til å utveksle erfaringer og meninger. Her får de også til å være kreative siden de ikke kan skrive mye om private ting, spesielt hvis de har åpen tilgjengelighet.

Google Docs = Bra til å samskrive og samarbeide i klassen. Her kan alle skrive og redigere teksten selv om man ikke sitter på samme plass.

RSS = Kjempebra å bruke. Et veldig nyttig verktøy der eleven kan følge med på blogger, nyhetsartikler, sport etc. RSS får kanskje elevene til å være mer oppdaterte på viktige nettsider som er nyttige i skolearbeidet.


Oppgave 2:
Mitt informasjonsnav - Netvibes

Informasjonskompetanse 1 - artikkel til T. Høivik

Fire veier til kvalitet av Tord Høivik er en artikkel om informasjonskompetanse og informasjonssøking blant skoleelever, voksne, lærere og bibliotekarene. Før jeg leste artikkelen tenkte jeg ikke over om tema informasjonssøking. Når jeg skal finne et tema så bruker jeg Google. Når jeg spør elever og voksne hvordan de fant ut opplysningen så har de brukt Google. Google er den første og enkleste måten å søke informasjonen på nettet. Det er fordi mange av oss har ikke peiling på hvilke nettsteder vi skal bruke som er relevante for informasjonen vi er ute etter.

Høivik mener at det er lett å finne informasjon på nettet, men vanskelig å finne de beste kildene. Elevene vet å surfe, men ikke å søke i bibliotekfaglig forstand og det verste er at lærerne kan ikke av delene. Dette synes jeg er alvorlig. Som lærere har vi en stor utfordring å følge med nettsidene som er relevante for tema i skolearbeidet og oppfordre elevene til å bruke dem. Men samtidig viser det seg at de største offentlige utdanningsportalene, utdanning.no og skolenettet.no har problemer med å rekruttere brukere. Det betyr at det ikke mangler med informasjonsformidling til elevene. Men det også viser seg i en rapport fra British Library (2008b) at unge og elever er utålmodige når det gjelder informasjonssøking på nettet, derfor bruker de først og fremst google siden det er den enkleste.

Jeg mener derfor at det er på tida at skolen og lærerne finner på oppgaven der elevene skal bruke en nettside eller nettsider til oppgaven. Derfor må lærerne introdusere nettsider som en del av oppgavearbeidet. Kanskje kan dette føre til at antall fuskesaker minsker siden lærerne vil få dem til å bruke den nettsiden som er blitt utfordret til å bruke, istedenfor at elevene bruker ”klipp og lim” fra google?

Google Sketchup

06. mars:

Her er mitt hus.





Hadde samling på fredag, og en del av leksjonen var om Google Sketchup. Dette var virkelig spennende, men samtidig var forferdelig vanskelig. Men etter prøving og feiling har jeg nå greid å bygge et noenlunde bra hus med fin takstein og steinvegg og gjerdet inn med et lite basseng eller en dam kanskje. Sketchup er veldig interessant, men samtidig må man ha veldig god tid for å lage skissen. Jeg slitet med dette. Har sketchet og sketchet, men bare dårlige resultater. Jeg har sett på tutorials video, men trenger virkelig tid for å sette seg inn i for å få et tilfredstillende resultat. Huset er nå lastet inn i Google Earth.

På samlingen tok vi også tema om pedagogisk programvare til digitale verktøy der Kjell viste oss om Koschmann-tabellen. Denne tabellen er et paradigmeskifte av programvare brukt i læringsarbeidet. Vi fikk også se en video der Futurelab har et sterkt ønske om bruk av dataspill i læringsarbeidet, hvilke dataspill som kan brukes i klasserommet og hvordan barna kan få utvikle seg i klasseromet ved bruk av dataspill.

Et annet tema vi tok opp var om forskeren Seymour Papert som forklarte på videoen hvordan barna blir kreative og bruker data som en del av læringsarbeidet. Denne videoen forklarte budskapet fra Jean Piaget om at barna lærer av erfaring om det som foregår rundt dem.

På slutten av fredagen skulle vi prøve et dataspill "Bridge Construction Set". Jeg greide ikke å bygge ei skikkelig bro. Bilene kjørte utfor veien, men det var interessant å vite hvordan forskere tenker om bruk av dataspill i læringsarbeidet.

Picasa - bilder, video og geotagging

"We are the Champions" - se filmen her, valgte jeg musikken på min Picasa video som er nå publisert på mitt nettsted. Sliter voldsomt med det samme siden jeg ikke skjønte at det var 2 lenker jeg skulle laste opp, men nå er jeg stort sett fornøyd med resultatet. Jeg skulle ønske bilder var mye klarere, men det ikke var mulig siden fredag, 06. mars kl 08.00 var så mørkeskyet. Musikken var også litt dårlig med det samme, har ikke tid til å justere filmen. Får se senere.

Jeg synes dette var kjempeartig. Jeg tenker å finne fram mange fine bilder fra Volda og andre
steder i Norge der jeg og familien min hadde vært på ferie, også skal jeg sende til familier og venner rundt omkring. Picasa er et fint verktøy der man kan lage video, film og musikk og laste ned på nettet. Jeg har ikke prøvd andre verktøy som kan utføre samme funksjon som Picasa, men jeg er stort sett fornøyd med programmet.

Ved å lage film og video med en nydelig musikk kan elevene bruke dette og lage presentasjoner i alle fag, blant annet: norsk, samfunnsfag, naturfag etc. Dette hjelper elever til å finne fram bilder og beskrive dem, tagge dem og presentere dem. Dermed kan elevene utveksle ideér og erfaringer med andre elever på andre steder eller i andre land. Geotagging er et hjelpeverktøy for å vise et geografisk område. Dermed blir dette spennende for elevene å fortelle om sitt nærmiljø.

Xtranormal - på mitt språk

Xtest

Generasjon.com (Tønnessen, 2007)

Digitale medier for barn og unge

Tønnessen forklarte om ulike perspektiver på unges bruk av medier i motsetning til de som oppfatter som "normalvarianten" av mennesket, dvs. de voksne. Barn og unge ble oppfattet som sårbare dermed må de skånes og beskyttes mot bruk av internett. Elever på skolen har også begrensninger ved bruk av internett, og dette har mange årsaker. Noen skoler har utdaterte PC'er, ikke tilstrekkelig programmer som barn kan bruke, og lærerne har ikke nok digitalkompetanse til å implementere digitale verktøy som kan brukes i skoler.

I boka forklarte Tønnessen at 10-åringer er på vei inn i de voksnes medieverden og er litt mer selvstendige og der mediebruk foregår i ungdomsrommet slik som Sonia Livingstones (2002) betegner som "bedroom culture".

Unge differensierer sine mediebruk med alder. Fra 10-årsalder er de avhengige av foreldre som anskaffer PC som de kan bruke. Mens i tenåringsalder er de mer selvstendige. Noen skaffer sitt eget utstyr med sine egne penger, mens andre har fast bestemt på hvilke utstyr de har bruk for.

Det er også ymtet bekymring at mediebruk for barn kan føre til passivitet der de ikke kan bli med på andre aktiviteter. Men en amerikansk undersøkelse (Rideout, 2005) bekreftet at unge som er aktiv mediebrukere er også aktiv i andre områder, f.eks. sport, hobbyer og å ha tid sammen med foreldrene. Dette har den svenske undersøkelsen støttet til (Johnsson-Smaragdi, 1986). Et unntak er at unge brukte litt mindre tid på lekser.

Underholdning og informasjon

Mange forskere uttaler om ulemper og fordeler av unges mediebruk og vist fram i mange undersøkelser. Men samtidig ble det hevdet at internett kan skape samhold og fellesskapet mellom jevnaldrende. Dette gir de unge muligheter til å danne sitt eget nettverk der de kan kommunisere med andre som har samme interesser. Unge kan fortsatt opprettholde sosiale relasjoner med andre via chatkanaler eller mobiltelefoner. Med de medier som unge har tilgang til kan de utfolde seg fritt uten at voksne overvåker dem. De bruker mobiltelefon for å kommunisere med andre jevnaldrende i et skjermet medium. Da trenger ikke de unge, ifølge den britiske rapporten fra YPNM-prosjektet (Young People and New Media) "å være ute alene". Bruk av SMS blant unge har også økt mye i de siste årene slik at unge chatter med venner for å vite hvor de andre venner befinner seg. Bruk av SMS kan gi positive kontaktbygging med andre, f.eks. å sende rituelle hilsener ("digital gifts", Johnsen, 2003) der det er vanskelig å uttrykke ansikt til ansikt. Det er klart at bruk av disse medier, både mobiltelefon og SMS kan også gi negative hensikter som f.eks. mobbing og seksuell trakassering.

Ifølge forfatteren at unge flest greier å mestre ny medieteknologi, spes. hvis de selv er motivert for det. Hun skrev at i 2005 hadde over halvparten (51%) av norske hjem breibåndstilknytning, mens hele 74% har breibåndsforbindelse for de som har tenåringer (13 til 15 år). Mobiltelefon f.eks. som ble ansett som det nye mediet er blitt et vanlig kommunikasjonsutstyr, og et vanlig medie i ungdomskulturen. Mobiltelefonene har endret både design og utvikling av bruksfunksjoner. De er blitt mindre og mindre og fungerer som små datamaskiner som kan koples til internett og kan ta opp bilder og video. På denne måten kan unge gjøre mange ting samtidig siden mobiltelefonen har de alltid for hånden. De kan f.eks. slå i hjel tiden med spill eller kommunisere med venner.

Det er ikke bare mobiltelefoner som har fått bra funksjonalitet. Dette gjelder også TV og datamaskiner som er blitt flatere og større skjermer med bedre oppløsning og fargegjengivelse. I denne boka har forfatteren skrevet forskjellen mellom gutter og jenters bruk av datamaskiner. Mens guttene er mest opptatt av datamaskinens utvikling, spes. om funksjoner og hva internett kan brukes til, er over halvparten av jentene mest opptatt av kommunikasjon. På informasjonssøking er bruk av internett lik fordelt mellom begge kjønn. Unge velger ofte mer internasjonale produserte programmer enn nasjonale etter hvert som de ble eldre.

Formelle og uformelle læreprosesser

Tønnessens rapport viste at 10. klassingene bruker PC til å skrive oppgaver og til å finne stoff på internett, dvs. at de ikke har brukt PC for mer kompliserte utforskende eller problemløsende læringsprosesser.

Dette intervjuet ble gjort i 2002 også for 7. klassingene og det kom fram at det var mange praktiske hindringer for å ta i bruk data i skolens undervisning.

Bruk av internett er en stor utfordring for de skolene fordi i de skolene som var med i utvalget i 2002 var det noen elever som fikk bruke PC på skolen, men med visse restriksjoner. Elevene kunne ikke legge inn eller laste ned programmer, eller kommunisere med e-post uten spesiell tillatelse. Dermed førte dette til at bruk av PC var bare til enkle lese- og skriveprosesser.

Elevene har annen læringsprosesser i fritidskulturen der de lærer av hverandre om bruk av internett. Elevene kjenner muligheter ved bruk av disse medier.

I denne rapporten ble det vist fram at elevene har tilegnet mer kunnskap på avanserte metoder på fritiden enn i klasserommet.

Tønnessen hevder at unge har utviklet gode kompetanse i bruk av data i fritidskulturen enn i skolekulturen. Samtidig ble det stilt spørsmål om denne kunnskapen kan måles på det de lærer på skolen fordi ifølge Drotner (2001) fra Tønnessens bok at disse uformelle læringsfellesskapene som unge tilegner seg sammen med jevnaldrende, kan også være fragmentert og tilfeldig, avhengig av spesifikke behov og interesser, i motsetning til skolens mer systematiske kunnskap.

I fritidskulturen får unge stadig finne ut datamaskiners muligheter og som kan føre til videre utforsking av programmeringens muligheter. Dermed hevdet Tønnessen at utforsking av unge på datamaskiner i fritidskulturen gir et stort potensial for læringsprosesser på mange nivåer.

I boka forklarte forfatteren at det er fortsatt noen lærere som kvier seg for å vise fram video i skoletida selv om de setter pris på filmmedier. Video eller andre medier er oppfattet som fremmede i skolekulturen og gjerne betinget som en belønning til elever for velutført arbeid.

I Tønnessens forskning hevdet hun at gutter og jenter står ulikt i forhold til mediekultur og skolekultur, der jentene har ingen problem med å integrere læring i skole og sin egen fritid, og at jentene utvikler lojalitet til skolekulturen. For guttene ser det ut som at de er mer opptatt av sosial prestisje, der de bruker dataspill og actionfilm, og med dette guttefellesskapet, har de utviklet nye læringsformer som i større grad forskjell fra skolekulturen.

Barn i dag må tilpasse seg etter utviklingen i samfunnet og dermed må få en opplæring som kan være relevant for dem i voksne aldre for å holde takt med utviklingen i samfunnet.

Skolen må bare innse at unge har tilegnet kunnskaper og gode kompetanser ved bruk av data i fritiden, dermed bør skolen tar sikte i å bruke disse kunnskapene kreativt i skolesammenheng.

KONKLUSJON:
Som vi leser i Tønnessens bok kan vi som "normalvarianten" av mennesket må bare innse at det er på tide at samfunnet må godta at samspillet mellom fritidskultur og skolekultur utfyller hverandre som en del av læringsaktiviteter. Det må også presisere på hvilke områder der de grunnleggende ferdighetene som ifølge Kunnskapsløftet (L06) baseres seg på, spesielt når det gjelder digital kompetanse.

At det er noe ustrukturert ved de uformelle læringsprosesser blant unge kan vi ikke nekte, men likevel ifølge Tønnessen kan ikke skolen se bort fra de kunnskapene og kompetanser som de unge utvikler og tilegner seg i fritiden. Men samtidig kan skolen også veilede elevene slik at de blir klar over hvilke verktøy som er nyttige og unyttige. Når elevene greier å håndtere hvordan de skal bruke internett, så tror jeg at de også blir bevisst på at noen verktøy kan ikke brukes som en del av læring.

Rideout har vist fram i sin rapport at unge brukte litt mindre tid på lekser. Men hvis skolen fokuserer på å bruke nye arbeidsmåter der ny teknologi blir tatt i bruk som læringsmetoder, så tror jeg at dette blir en av motiverende faktor til at elevene "liker" å gjøre lekser. Jeg ser for meg f.eks. bruk av blogg. Elevene kan finne fram et tema, f.eks. om nettvett, publisere og kommentere den. På denne måten dekker elevene en av grunnleggende ferdighetene der de skal lære å skrive og lese, samtidig lærer de også å samarbeide med andre i klasser. Det finnes andre nyttige verktøy som kan tilrettelegges for elever der de ikke er flink i andre fag. Derfor tror jeg at skolene må bare godta at digitalkompetanse til unge kan ikke stoppes, og dermed må vi voksne følge med i deres digitalutvikling. Der det finnes elevene som ikke bruker mye data, er det også på tide å tilrettelegge for dem slik at de greier å henge med i datautviklingen.

Som YouTube (Leksjon fra digital arena 1 ) viser at bruk av internett er en ny måte å lære på. Med dagens teknologi får hele verden se andre lands politiske situasjoner der de var forbudt med tilgangen tidligere. Som den video viser at nye medier er en måte å vise "political criticism in a poweful way". Med dagens teknologi fikk hele verden tilgang til bilder, tekst og video på f.eks. tsunami katastrofi som skjedde i romjula 2004.

Datautviklingen går framover, dermed må vi også tilrette dagens unge til å beherske nye medier slik at de blir forberedt når de blir voksne i framtida. Skolen har sikkert veldig mye utfordringer når det gjelder å integrere fritidskultur som en del av læringsstrategier i skolekultur, men det viktigste intensjonen er å få elevene til å henge med i datautviklingen. Samtidig må vi bevisstgjøre problemer omkring nettbruk blant unge slik at de vet når det gjelder begrensninger ved bruk av internett og internettpublisering.