Generasjon.com (Tønnessen, 2007)

Digitale medier for barn og unge

Tønnessen forklarte om ulike perspektiver på unges bruk av medier i motsetning til de som oppfatter som "normalvarianten" av mennesket, dvs. de voksne. Barn og unge ble oppfattet som sårbare dermed må de skånes og beskyttes mot bruk av internett. Elever på skolen har også begrensninger ved bruk av internett, og dette har mange årsaker. Noen skoler har utdaterte PC'er, ikke tilstrekkelig programmer som barn kan bruke, og lærerne har ikke nok digitalkompetanse til å implementere digitale verktøy som kan brukes i skoler.

I boka forklarte Tønnessen at 10-åringer er på vei inn i de voksnes medieverden og er litt mer selvstendige og der mediebruk foregår i ungdomsrommet slik som Sonia Livingstones (2002) betegner som "bedroom culture".

Unge differensierer sine mediebruk med alder. Fra 10-årsalder er de avhengige av foreldre som anskaffer PC som de kan bruke. Mens i tenåringsalder er de mer selvstendige. Noen skaffer sitt eget utstyr med sine egne penger, mens andre har fast bestemt på hvilke utstyr de har bruk for.

Det er også ymtet bekymring at mediebruk for barn kan føre til passivitet der de ikke kan bli med på andre aktiviteter. Men en amerikansk undersøkelse (Rideout, 2005) bekreftet at unge som er aktiv mediebrukere er også aktiv i andre områder, f.eks. sport, hobbyer og å ha tid sammen med foreldrene. Dette har den svenske undersøkelsen støttet til (Johnsson-Smaragdi, 1986). Et unntak er at unge brukte litt mindre tid på lekser.

Underholdning og informasjon

Mange forskere uttaler om ulemper og fordeler av unges mediebruk og vist fram i mange undersøkelser. Men samtidig ble det hevdet at internett kan skape samhold og fellesskapet mellom jevnaldrende. Dette gir de unge muligheter til å danne sitt eget nettverk der de kan kommunisere med andre som har samme interesser. Unge kan fortsatt opprettholde sosiale relasjoner med andre via chatkanaler eller mobiltelefoner. Med de medier som unge har tilgang til kan de utfolde seg fritt uten at voksne overvåker dem. De bruker mobiltelefon for å kommunisere med andre jevnaldrende i et skjermet medium. Da trenger ikke de unge, ifølge den britiske rapporten fra YPNM-prosjektet (Young People and New Media) "å være ute alene". Bruk av SMS blant unge har også økt mye i de siste årene slik at unge chatter med venner for å vite hvor de andre venner befinner seg. Bruk av SMS kan gi positive kontaktbygging med andre, f.eks. å sende rituelle hilsener ("digital gifts", Johnsen, 2003) der det er vanskelig å uttrykke ansikt til ansikt. Det er klart at bruk av disse medier, både mobiltelefon og SMS kan også gi negative hensikter som f.eks. mobbing og seksuell trakassering.

Ifølge forfatteren at unge flest greier å mestre ny medieteknologi, spes. hvis de selv er motivert for det. Hun skrev at i 2005 hadde over halvparten (51%) av norske hjem breibåndstilknytning, mens hele 74% har breibåndsforbindelse for de som har tenåringer (13 til 15 år). Mobiltelefon f.eks. som ble ansett som det nye mediet er blitt et vanlig kommunikasjonsutstyr, og et vanlig medie i ungdomskulturen. Mobiltelefonene har endret både design og utvikling av bruksfunksjoner. De er blitt mindre og mindre og fungerer som små datamaskiner som kan koples til internett og kan ta opp bilder og video. På denne måten kan unge gjøre mange ting samtidig siden mobiltelefonen har de alltid for hånden. De kan f.eks. slå i hjel tiden med spill eller kommunisere med venner.

Det er ikke bare mobiltelefoner som har fått bra funksjonalitet. Dette gjelder også TV og datamaskiner som er blitt flatere og større skjermer med bedre oppløsning og fargegjengivelse. I denne boka har forfatteren skrevet forskjellen mellom gutter og jenters bruk av datamaskiner. Mens guttene er mest opptatt av datamaskinens utvikling, spes. om funksjoner og hva internett kan brukes til, er over halvparten av jentene mest opptatt av kommunikasjon. På informasjonssøking er bruk av internett lik fordelt mellom begge kjønn. Unge velger ofte mer internasjonale produserte programmer enn nasjonale etter hvert som de ble eldre.

Formelle og uformelle læreprosesser

Tønnessens rapport viste at 10. klassingene bruker PC til å skrive oppgaver og til å finne stoff på internett, dvs. at de ikke har brukt PC for mer kompliserte utforskende eller problemløsende læringsprosesser.

Dette intervjuet ble gjort i 2002 også for 7. klassingene og det kom fram at det var mange praktiske hindringer for å ta i bruk data i skolens undervisning.

Bruk av internett er en stor utfordring for de skolene fordi i de skolene som var med i utvalget i 2002 var det noen elever som fikk bruke PC på skolen, men med visse restriksjoner. Elevene kunne ikke legge inn eller laste ned programmer, eller kommunisere med e-post uten spesiell tillatelse. Dermed førte dette til at bruk av PC var bare til enkle lese- og skriveprosesser.

Elevene har annen læringsprosesser i fritidskulturen der de lærer av hverandre om bruk av internett. Elevene kjenner muligheter ved bruk av disse medier.

I denne rapporten ble det vist fram at elevene har tilegnet mer kunnskap på avanserte metoder på fritiden enn i klasserommet.

Tønnessen hevder at unge har utviklet gode kompetanse i bruk av data i fritidskulturen enn i skolekulturen. Samtidig ble det stilt spørsmål om denne kunnskapen kan måles på det de lærer på skolen fordi ifølge Drotner (2001) fra Tønnessens bok at disse uformelle læringsfellesskapene som unge tilegner seg sammen med jevnaldrende, kan også være fragmentert og tilfeldig, avhengig av spesifikke behov og interesser, i motsetning til skolens mer systematiske kunnskap.

I fritidskulturen får unge stadig finne ut datamaskiners muligheter og som kan føre til videre utforsking av programmeringens muligheter. Dermed hevdet Tønnessen at utforsking av unge på datamaskiner i fritidskulturen gir et stort potensial for læringsprosesser på mange nivåer.

I boka forklarte forfatteren at det er fortsatt noen lærere som kvier seg for å vise fram video i skoletida selv om de setter pris på filmmedier. Video eller andre medier er oppfattet som fremmede i skolekulturen og gjerne betinget som en belønning til elever for velutført arbeid.

I Tønnessens forskning hevdet hun at gutter og jenter står ulikt i forhold til mediekultur og skolekultur, der jentene har ingen problem med å integrere læring i skole og sin egen fritid, og at jentene utvikler lojalitet til skolekulturen. For guttene ser det ut som at de er mer opptatt av sosial prestisje, der de bruker dataspill og actionfilm, og med dette guttefellesskapet, har de utviklet nye læringsformer som i større grad forskjell fra skolekulturen.

Barn i dag må tilpasse seg etter utviklingen i samfunnet og dermed må få en opplæring som kan være relevant for dem i voksne aldre for å holde takt med utviklingen i samfunnet.

Skolen må bare innse at unge har tilegnet kunnskaper og gode kompetanser ved bruk av data i fritiden, dermed bør skolen tar sikte i å bruke disse kunnskapene kreativt i skolesammenheng.

KONKLUSJON:
Som vi leser i Tønnessens bok kan vi som "normalvarianten" av mennesket må bare innse at det er på tide at samfunnet må godta at samspillet mellom fritidskultur og skolekultur utfyller hverandre som en del av læringsaktiviteter. Det må også presisere på hvilke områder der de grunnleggende ferdighetene som ifølge Kunnskapsløftet (L06) baseres seg på, spesielt når det gjelder digital kompetanse.

At det er noe ustrukturert ved de uformelle læringsprosesser blant unge kan vi ikke nekte, men likevel ifølge Tønnessen kan ikke skolen se bort fra de kunnskapene og kompetanser som de unge utvikler og tilegner seg i fritiden. Men samtidig kan skolen også veilede elevene slik at de blir klar over hvilke verktøy som er nyttige og unyttige. Når elevene greier å håndtere hvordan de skal bruke internett, så tror jeg at de også blir bevisst på at noen verktøy kan ikke brukes som en del av læring.

Rideout har vist fram i sin rapport at unge brukte litt mindre tid på lekser. Men hvis skolen fokuserer på å bruke nye arbeidsmåter der ny teknologi blir tatt i bruk som læringsmetoder, så tror jeg at dette blir en av motiverende faktor til at elevene "liker" å gjøre lekser. Jeg ser for meg f.eks. bruk av blogg. Elevene kan finne fram et tema, f.eks. om nettvett, publisere og kommentere den. På denne måten dekker elevene en av grunnleggende ferdighetene der de skal lære å skrive og lese, samtidig lærer de også å samarbeide med andre i klasser. Det finnes andre nyttige verktøy som kan tilrettelegges for elever der de ikke er flink i andre fag. Derfor tror jeg at skolene må bare godta at digitalkompetanse til unge kan ikke stoppes, og dermed må vi voksne følge med i deres digitalutvikling. Der det finnes elevene som ikke bruker mye data, er det også på tide å tilrettelegge for dem slik at de greier å henge med i datautviklingen.

Som YouTube (Leksjon fra digital arena 1 ) viser at bruk av internett er en ny måte å lære på. Med dagens teknologi får hele verden se andre lands politiske situasjoner der de var forbudt med tilgangen tidligere. Som den video viser at nye medier er en måte å vise "political criticism in a poweful way". Med dagens teknologi fikk hele verden tilgang til bilder, tekst og video på f.eks. tsunami katastrofi som skjedde i romjula 2004.

Datautviklingen går framover, dermed må vi også tilrette dagens unge til å beherske nye medier slik at de blir forberedt når de blir voksne i framtida. Skolen har sikkert veldig mye utfordringer når det gjelder å integrere fritidskultur som en del av læringsstrategier i skolekultur, men det viktigste intensjonen er å få elevene til å henge med i datautviklingen. Samtidig må vi bevisstgjøre problemer omkring nettbruk blant unge slik at de vet når det gjelder begrensninger ved bruk av internett og internettpublisering.