1.1 Innledning
"In this media-saturated world, it is critical to approach media influences using critical thought and active participation" (W. James Potter, 2008, covertext).
I den nye læreplanen er det fastlagt at den femte grunnleggende ferdighet "å kunne bruke digitale verktøy", skal inngå i alle fag på alle årstrinn på lik linje med å kunne lese, skrive, regne og uttrykke seg muntlig. Derfor er det blitt satt fokus om innholde i begrepet ferdighet er nok til å dekke det å kunne håndtere digitale verktøy. Innholdet i begrepet kompetanse er et mer nødvendig begrep. Digital kompetanse er et mer dekkende enn ferdighet. Ifølge Søby (2005) "Digital kompetanse er ferdigheter, kunnskaper, kreativitet og holdninger som alle trenger for å kunne bruke digitale medier for læring og mestring i kunnskapssamfunnet" (s. 30).
Denne oppgaven tar utgangspunkt i "kompetansehjulet: faktorer for digital kompetanse i grunnopplæringen". Temaet jeg valgte er "Skoleutvikling". Bruk av IKT er innført på skolen slik at elevene skulle greie å håndtere digitale verktøy i læringsarbeidet og å henge med i utviklingen i den digitale verden. I denne oppgaven skal jeg belyse hvor elevene står ved IKT bruk i skolen og om store utfordringer knyttet til IKT slik at barn og unge får den opplæringen og tilpassingen de trenger for å greie seg i fremtiden.
1.2 Elevenes IKT kompetanse
Barn er nasjonens fremtid. Skolen er en viktig arena for barn til å utvikle seg slik at de greier å tilpasse seg i den digitale verden.
"Utdanningspolitikken har som sagt et ansvar for at barn og unge får muligheter til å utvikle digital kompetanse som gjør dem i stand til å være kritiske og kreative kunnskapsbrukere, og ikke minst kunnskapsprodusenter" (Søby, 2005, s. 35).
Denne visjonen er ikke helt i tråd med dagens IKT opplæring i skolen. Ifølge undersøkelsen utført av ITU Monitor 2009 der de kartlegger pedagogisk bruk av IKT for 7. trinn, 9. trinn og videregående trinn 2, har bruk av datamaskin til skolearbeid hjemme gått ned fra 2007 til 2009. 7. trinn har nedgang fra 23% til 15%, mens 9. trinn har nedgang fra 16% til 8%. Videregående skoleelever har litt økning. En mulig forklaring på dette er at skolearbeidet i 2009 ikke krever IKT i samme grad som tidligere (ITU Monitor 2009). Dette fører til at elever ikke kan se den store faglige utfordringen av IKT i læringsarbeidet.
Denne undersøkelsen viser at datamaskin brukes mest til lesing og skriving. Denne undersøkelsen påpeker også at på skolen hvor datamaskin brukes lite i undervisningen vil behovet for tilgang også være mindre (ITU Monitor 2009).
"Å sørge for at elever og studenter blir digitalt kompetente, er en forutsetning for livslang læring i utdanning og senere i arbeidslivet" (Program for digital kompetanse 2004-2008, s. 20). Dette stemmer ikke med undersøkelsen fra ITU Monitor 2009 der det fortsatt finnes skoler uten internettforbindelse og noen skoler har så dårlig bredbåndforbindelse at datamaskiner ikke har mer kapasitet enn til skriving av tekster.
1.3 Fritidskultur hos barn og unge
Barn har lært mye om digitale medier i fritidskulturen. Derfor mener jeg at det de har lært der kan utnyttes ved at en kombinerer underholdningsverdien og det lærerike ("infotainment") og bruker det til læring i skolen. Men samtidig er det viktig å huske på at det ikke er nok å utstyre elevene med hver sin PC uten tydelige læringsmål fordi dette bare kan føre til støy og uro i stedet for bedre læring (ITU Monitor 2009).
Ifølge Erstad (2005) vil skole og fritid alltid ha ulik funksjon for barn og unge og utfordringen er derfor å skape bedre premisser for de unges læring med hensyn til deres totale livsverden. Barn og unge bruker e-post, SMS og chatteprogrammer og disse har gitt nye former for kommunikasjon og samhandling. Men lærerne fremstiller disse kommunikasjonsformene som et problem og har stengt av for disse mulighetene, dermed mener forfatteren at dette skaper et skille mellom kommunikasjonsformene i og utenfor skolen (ibid).
Som voksne er det vesentlig at vi er med å veilede barn og unge om sunn og fornuftig bruk av IKT i fremtiden. W. James Potter (2008) mener at dagens unge er bombadert av all slags informasjon gjennom digitale medier, derfor er det viktig at man har evner (skills) til å kunne håndtere diverse bruk av digitale medier og dens påvirkninger. "In this media-saturated world, it is critical to approach media influences using critical thought and active participation" (ibid, covertext).
Ferdigheter i bruk av IKT gjennom fritidskulturen har utviklet de kreative sidene hos elevene og det er derfor et stort tap at den kunnskapen ikke blir godt utnyttet i mer pedagogisk retning i skolen.
Når vi ser hvor mye dagens barn og unge kan om digitale medier er det innlysende at de har tilegnet seg gode kunnskaper om IKT utenfor skolen. Ifølge Erstad (2005) har læring skjer på ulike arenaer og som følge av
ulike utviklingstrekk (se illustrasjon).1.4 IKT i læringsrommet
Det er viktig at lærerne legger til rette for at elever kan få jobbe med en oppgave der de skal bruke datamaskiner, dvs. hensikten er å vise et tydelig læringsmål. Dette for at IKT-timen i et fag blir utnyttet på en bedre måte. Dette tror jeg vil styrke læringsprosessen hos elevene i alle fag. Men før lærerne kan innføre IKT i læringsarbeidet er det vesentlig at lærerne får tid til å prøve ut en digital vandring hva slags programmer eller nettsider som elevene kan jobbe med. Undersøkelsen fra ITU Monitor 2009 viser at mange lærere har nok IKT kompetanse, men det finnes fortsatt store utfordringer med å kunne innføre dette i skolen. "IKT kan gi bedre kvalitet til læreres undervisning og eleveres læring, men det forutsetter god teknologisk infrastruktur, digitale læremidler av høy kvalitet og lærere som anvender IKT som et didaktisk redskap i undervisningen" (ibid, s. 29).
1.5 Flaskehalsen på IKT
"Er læreren flaskehalsen"?
"Dagens lærere trenger mulighter og påfyll av kompetanse slik at de kan beherske bruk av IKT til eksisterende og nye læringsaktiviteter på skolen" (ITU Monitor 2009, s. 29).
I ITU Monitor 2009 har Cuban (2001) reflekterer at "det ikke er tilstrekkelig med datamaskiner på skolene for å endre pedagogisk praksis, men at lærerne trenger muligheter og ressurser slik at den kan lære hvordan ny teknologi kan anvendes og utnyttes i læringsaktiviteter på skolen" (s. 14).
Dette reflekterer at det trengs samarbeid og reformtiltak. Men det viser seg at IKT-satsingen er drastisk redusert de siste årene (Søby, 2005), dermed er det en stor utfordring å koordinere samarbeidet mellom skoleeiere og skoleledere. Det er dyrt å drifte IKT, og dermed blir dette ikke prioritert i mange kommuner.
Kompetente lærere som har tid til å ta en digital vandring for å se hvordan IKT kan anvendes i skolen kan slik oppmuntre elevene til å like fag ved å bruke IKT som pedagogisk redskap.
1.6 Utfordringer i utdanningspolitikken
Hvordan kan IKT utnyttes i pedagogisk sammenheng? "En sentral utfordring er at morgendagens læreplaner i grunnopplæringen også må ha mål om digital kompetanse" (Program for digital kompetanse 2004-2008, s. 21). Dette setter søkelyset på samarbeidet mellom flere grupper; lærere, skoleledere, fremtidens lærere og skoleeierne.
Ifølge resultater fra ITU Monitor 2009 viser det seg at når skoleledere er positive til å legge til rette for at deres ansatte får tid til å får bruke IKT er det en ressurs for skolen som kan overføres til elevene.
Derfor mener også forfatteren av Program for digital kompetanse 2004-2008 at samarbeid mellom følgende aktører er en hovedutfordring:
Lærere: Det er mange norske lærere som har opparbeidet seg relativt gode IKT ferdigheter, men det finnes fortsatt betydelige pedagogiske og didaktiske utfordringer.
Skoleledere: Skal være støttespillere og vise en positiv holdning og aksept, slik at langsiktig planlegging får stå sentralt både i utvikling av skolen og læringen.
Fremtidens lærere (lærerstudenter): De må gjennom studiet involveres aktivt i den pedagogiske og faglige utviklingen slik at bruk av IKT i skolene innføres.
Skoleeierne (kommuner og fylkeskommuner): Får store budsjettutfordringer om de skal sette søkelyset på kompetanseheving hos lærerne og ansatte og følge opp med anskaffelse av utstyr og drift i skolen.
Derfor må det ytes mer for å forsterke satsingen på IKT og samarbeidet mellom de som er nevnt ovenfor slik at skoleelever ikke blir skadelidende. Dette dreier seg tross alt om barns fremtid. I ungdomskolene bruker 4,1 elever hver maskin mot 5,3 på barneskolene. Over 53% av skolene har internettforbindelse i form av bredbånd med kapasitet på minst 2Mbits/s, men det finnes trolig fortsatt skoler som ikke har internett i det hele tatt (Utstyrs- og driftssituasjon i grunnopplæringen 2006-2007).
"Staten skal føre tilsyn med at skoleeierne ivaretar sitt ansvar i henhold til opplæringsloven, og at elevenes rettigheter blir ivaretatt. Dette innebærer et behov for kunnskap og åpenhet om skolens evne til å nå sine mål" (St.meld. 30, s. 26).
1.7 Konklusjon
IKT er i stadig utvikling og vi kan også se at teknologien skaper økt produktivitet og kreativitet hos barn og unge. Men samtidig har mange grunnskoler i Norge ikke satset nok på bruk av IKT i skolen.
Gode rammevilkår er en hovedforutsetning for at skolene skal ha god nok økonomi til å innføre IKT.
IKT satsing i fremtiden er hovedutfordringen, men hvis ikke utdanningspolitikken ifølge Søby (2005) satser på IKT og legger vekt på helhetlige og langsiktige perspektiver har Norge fortsatt langt å gå.
I alt er det fortsatt skolen og lærere som skal forberede dagens unge til å kunne fungere i fremtiden hvor IKT er i stadig utvikling. "Lærere som er kompetente, engasjerte og ambisiøse på elevenes vegne, er skolens viktigste ressurser" (St.meld., nr. 30, s. 24).
Det er derfor en hovedutfordring i utdanningspolitikken at gapet mellom visjonen, "Digital kompetanse for alle" og målet for Kunnskapsløftet ikke blir for stort og håpet er at sentrale myndigheter skal jobbe med saken slik at bruk av IKT i pedagogisk sammenheng skal bli bedre, spesielt i grunnskolene.
LITTERATURLISTE
Erstad, O. (2005) Digital kompetanse i skolen - en innføring. Oslo, Universitetsforlaget.
Potter, W.J. (2008) Media Literacy. 4th ed. Los Angeles, Sage Publications.
St.meld. nr. 30 (2003-2004) Kultur for læring. [Oslo], UFD.
Internett:
ITU Monitor 2009. Skolens digitale tilstand. [Lastet ned okt. 2009].
Søby, M. (2005) Digital skole hver dag - om helhetlig utvikling av digital kompetanse i grunnopplæringen. [Lastet ned okt. 2009].
UFD. Program for digital kompetanse 2004-2008. [Lastet ned okt. 2009].
Utdanningsdirektoratet. Grunnleggende ferdigheter for grunnskolen. [Lastet ned okt. 2009].
Utdanningsdirektoratet (2007) Utstyrs- og driftssituasjonen i grunnopplæringen 2006-2007. [Lastet ned okt. 2009].
VEDLEGG: Læringens arenaer og utviklingstrekk /Ola Erstad (2005) (se illustrasjon øverst).
No comments:
Post a Comment