Uke 41 - Øvingsoppgave 2

Øvingsoppgave 2:
Dersom skulen for det første framleis har skrifta og boka som fremste kulturelle objekt for læring, sjølv om visuelle medier har tatt over mykje av barne- og ungdomskulturen rundt skulen, og for det andre nyttar PC-en knyttet til avgrensa område og spesifikke verdiar knytt til skriftskulturen, blir neste spørsmålet kven sin mediekultur som blir akseptert i skulen.

Tenk gjennom korleis dette er på din skule og i ditt kollegium. Opnar ein for å trekkje elevane sin mediekultur inn i undervisninga? På kva måtar? Kva sett grenser for å få til dette?

Norge sin økonomiske velstand har gitt oss mer frihet til innkjøp av elektroniske forbruksvarer. Dette fører til at folk kjøper stadig vekk nye digitale medier hjemme. Dermed resulterer dette til at barn og unge har utviklet mediekultur hjemme. De laster ned musikk og filmer, de chatter, lager blogg, sender e-post og spiller dataspill. En slik bruk av IKT innebærer at mange elever opparbeider seg ferdigheter hjemme som de ikke får bruke i skolen (Erstad, 2005).

Det er klart at det er forskjellige bruk av data som ikke kan brukes til skolen, og dette er mer underholdning, men samtidig kan vi også hevde at det finnes en blandingsform av bruksmåter, kalt "infotainment" (Erstad, 2005). Vi kan f.eks. ta blogg der elever skriver daglig om skolearbeidet og samtidig som en slags underholdning. Fordi mange barn og unge synes at det er gøy med data blir dette en motiverende faktor til at blogg kan brukes i læringsarbeidet.

Program for digital kompetanse 2004-2008 belyser at "IKT-baserte kommunikasjonsløsninger kan forenkle informasjonsformidling og kommunikasjon mellom hjem-skole, og gir nye muligheter for informasjonsutveksling og dialog. Resultater fra forsøk viser også at bruk av læringsadministrative systemer kan gi positive effekter ved å gi foreldre/foresatte mulighet til å få innblikk i skolens og elevenes arbeid på en enkel og effektiv måte. På denne måten kan foreldre/foresatte mer aktivt støtte opp om det pedagogiske opplegget, og sikre den best tilpassede opplæringen for den enkelte elev" (s. 26).

Som Ola Erstad (2005) reflektert i boka: "Læring skjer på ulike arenaer og som følge av ulike utviklingstrekk (se illustrasjon øverst). Læring knytter seg ikke bare til den formelle læringen i skolen, men skjer også i hjemmet, lokalmiljøet, med venner, og hvis vi tenker livslang læring, også på arbeidsplassen. Poenget er at disse andre arenaene for læring, utover skolen, har blitt stadig viktigere i de senere årene. Det gjelder ikke bare uformell læring, men også formell læring gjennom tilgang til informasjon, kurs og annet på internett" (s. 70).

Derfor mener jeg at bruk av digitale medier som barn har oppnådd gjennom fritidskultur kan også brukes som en del av pedagogisk læring og kan føre til merverdi i læring. Men dette trenger selvfølgelig kompetanse fra lærere som vet hvordan en slik mediekultur skal brukes i pedagogisk sammenheng. Jeg skal være glad for den dagen jeg kan bli oppdatert av min datters læring gjennom f.eks. bruk av blogg.