(Noen av svarene her er svaret på min mappeoppgve 1).
Skolen er en viktig arena for barn til å utvikle seg slik at de greier å tilpasse i det digitale samfunnet. "Utdanningspolitikken har som sagt et ansvar for at barn og unge får muligheter til å utvikle digital kompetanse som gjør dem i stand til å være kritiske og kreative kunnskapsbrukere, og ikke minst kunnskapsprodusenter" (Søby, s. 35).
Denne visjonen er ikke helt i tråd med dagens IKT opplæring i skolen. Ifølge undersøkelsen utført av ITU Monitor 2009 der de kartlegger pedagogisk bruk av IKT for 7. trinn, 9. trinn og videregående trinn 2 er det blitt nedgang med bruk av datamaskin til skolearbeid hjemme for 7. trinn og 9. trinn fra 2007 til 2009. 7. trinn har nedgang fra 23 % til 15 %, mens 9. trinn har nedgang fra 16 % til 8 %. Videregående skoler har litt økning. Undersøkelsen understreker at mulig forklaring på dette er at skolearbeidet i 2009 ikke krever IKT i samme grad som tidligere. Dette kan føre til at skoleelever ikke kan se den store faglige utfordringen med å bruke IKT i skolearbeidet.
I undersøkelsen utført av Utstyrs- og driftssituasjonen i grunnopplæringen 2006-2007 viste resultatet at i ungdomsskolene bruker 4,1 elever hver datamaskin mot 5,3 på barneskolene.
Her vil jeg reflektere videre ved bruk av didaktisk refleksjonsmodell (se illustrasjon)
ELEV- OG LÆRERFORUTSETNINGER:
ELEV: Det er helt innlysende at elever har forskjellige kompetanse og behov når det gjelder bruk av IKT. Noen bruker datamaskin til å sende e-post, MSN, og chatte. De fleste barn og unge er medlem av et eller annet nettsamfunn der de skal kommunisere med andre via nettet, men noen har ikke det store behovet med å sitte foran PC hele tiden. Dermed er det vesentlig å tilrettelegge bruk av IKT til hver enkel elev. Det er helt klart at dette krever ressurser.
LÆRER: Det er viktig at lærerne får tid til å heve kompetansen innen IKT slik at de føler seg trygge til å innføre dette som en del av læringsarbeidet.
MÅL:
Har vi nådd målet? Selv om Norge har komt litt stykke på vei når det gjelder innføringen av IKT i skolen er det fortsatt stor skille mellom bruk av IKT i grunnskolene og videreskolene. Det er fortsatt store utfordringer for å jevne ut skjevheter. Et sentral tema må være at skoleledere viser interesse og hvor viktig IKT er for skolen, både for lærerne og elever. Når skoleledere setter fokus på dette vil de også sette et tiltak for å jobbe hardt slik at IKT blir brukt i en pedagogisk sammenheng. Tilgangen spiller også en viktig rolle slik at ansatte og elever kan utvikle IKT i skolene.
RAMMEFAKTORER: Det er mange faktorer som spiller inn slik at målet med innføringen av IKT i skolene blir nådd, bl. annet: infrastruktur, en IKT-konsulent og kompetanseutvikling. Dette i sin helhet dreier seg om økonomisk rammevilkår til skolene.
ARBEIDSMÅTER: Her er det kjempeviktig at lærere er digital kompetente slik at de lager et tydelig læringsmål, hvis de ikke gjør det kan dette føre til at elever tror at å jobbe med PC er mer som fritid og kan føre til uro i klasserommet. Det må gi rom for både individuelt- og gruppearbeid som tilpasse hver enkel elev med forskjellige behov.
INNHOLD: Infrastruktur spiller dermed en viktig rolle slik at elever har nok bredbåndskapasitet til å finne stoff om et tema de skal jobbe med. Det er også en utfordring for elever om å få jobbe på egenhånd, men samtidig er det viktig at lærerne er tilstede som kan gi dem veileding hvis de sitter fast på en oppgave.
VURDERING: Å finne en snarlig løsning slik at alle elever får en tilfredsstillende digital kompetanse er et omfattende arbeid. Men samtidig må det utarbeides langsiktige prosjekter for å nå målet. De fleste barn og unge synes at det er gøy å jobbe med data, til og med voksne. Det er derfor mange barn og unge har tilegnet gode datakunnskaper i fritiden og har utviklet de kreative sidene hos de fleste av dem (se video mandag, 12.okt. på en remix i "Read-write" av Lawrence Lessing) og kan sikkert gir også god utnyttelse i en pedagogisk sammenheng.
KONKLUSJON: Det er fortsatt betydelige utfordringer før innføringen av IKT i skolene blir fullkomment. Det er derfor viktig at sentrale myndigheter setter dette målet høyt på plan når neste budsjettrevisjon settes i verk. De må innse at i skolene der IKT er prioritert viser også resultatet ifølge Søby at de har lykkes integrering av IKT organisatorisk, pedagogisk og teknologisk. Dette kan dermed gir god utnyttelse i læringsarbeidet for barn og unge.
No comments:
Post a Comment