Det har vist seg i mange undersøkelser at det finnes mange lærerne som har tilegnet relativt gode IKT kunnskaper, men samtidig har vi også lærerne som ikke vil slippe taket på den tradisjonelle skoleundervisningen. Dette har dermed skape strid mellom de som vil innføre nytt i undervisningen og de som fortsatt tviholder på den gamlemåten. Det er mange faktorer å ta hensyn til slik at innføringen av IKT i skolen skal lykkes, bl.annet aksept og forståelse fra skoleledelsen. Når skoleledelsen ser positivt og vil øke satsing på bruk av IKT i skolen kan dette føre til et positivt resultat. Det må vise at digitale verktøy er et godt redskap som kan brukes til en pedagogisk sammenheng.
Læreren har en viktig rolle når det gjeld å integrere IKT i undervisningen. Derfor må han/hun ha tydelig læringsmål om hva skal elevene jobbe med i skoletimen slik at IKT blir brukt på som en del av læringsarbeidet.
Selvfølgelig når det er to forskjellige "typer" lærere, en som omfavner digitale medier som et godt supplement i undervisningen og den andre som ikke synes at IKT er en sensasjon kan dette føre til at det kan oppstå mistro eller skeptisisme hvis noen lærerne føler seg at deres posisjon blir truet. Dette kan jo oppfatte hvis det blir endringer og utfordringer i lærerarbeidet.
Dette har Schofield (1995) gitt uttrykk for i Krumsvik (2004) si bok at det finnes barrier. "Barrierar som stereotypiar og myter om teknologi, kollegaer og leiing med teknofobi, tradisjonell klasseromsprak
sis og undervisningskultur, manglande støtte og assistanse førte til at konserverande strukturar heldt seg og hindra innovasjon" (s. 13). I denne boka har Engström tegnet en modell om organisasjonsteori (se illustrasjon) som illustreres på følgende måte: Læreren (subject) ta i bruk en ny redskap, for eksempel vurderingsform overfor elevene (object) og målsettingen (outcome) er å fange opp det prosessorienterte i elevene sitt læringsarbeid. I dette prosessorienterte vurderingsformen vil læreren inngå i organisasjonssystemet sitt fellesskap (communities), og må holde seg til reglene (rules) som rammer for fellesskapet sine aktiviteter. I denne sammenheng kan det oppstå spenninger og konflikter når det skjer en diskrepans mellom fellesskapet sine regler og subjektet sine krav til regler for å ta i bruk nye redskaper. Denne situasjonen kan føre til behov for omfordeling av de eksisterende ressursene og nye arbeidsfordeling (division of labor) i kollegiet. Krumvik forklarte at hvis denne innføringen av slike artefakt har støtte og forankring i skoleledelsen, gir dette legitimitet i organisasjonen og blir dermed lettere å få en struktur i organisasjonen (ibid).Det er derfor viktig at skoleledelsen har klare målsettinger om hvordan IKT kan gi god utnyttelse for barns læring i skolen. Dette betyr at så lenge skolen har økonomi og ressurser til det, må skoleledelsen, som har overordnet ansvaret finne strategier slik at lærerne som fortsatt bruker den tradisjonelle skoleundervisningen får tid til å henge med i nye metoder. Det er forståelig at det krever ekstra ressurser for de "gammeldagse" å sette seg inn i nye metoder, f.eks. bruk av digitale medier i undervisningen. God planlegging om hvordan IKT skal innføres i skolen har stor betydning, både for lærerne og elever.
__________________________________________________________________
Krumsvik, R. (2004) IKT i det nye læringsrommet. Oslo, ITU.
No comments:
Post a Comment