Uke 40 - Digital kompetanse

2. okt. 2009
Dette var 2.dagen der Synnøve og Kristin foreleste om mediedanning, endring og strategi, også fortsettelse av tema digital kompetanse og kompetansehjulet som Kjell nevnte første dagen. Mellom øktene hadde vi gruppediskusjon og gruppeoppgave. Vi diskuterte i gruppen om "Korleis fangar skulen gjennom læreplanane opp born si tidlegare og parallelle erfaring med medium?" og den andre om "Stig Roland Asks Triologi om IT & økonomi. Her var det mye stoff som ble presentert, og mye utfordringer og forventninger. Dette til lærere, elever og skoleledere. Hva slags forventninger har foresatte til lærere? Hvordan kan lærere tilpasse etter barn og unges mediebruk og vice versa?

Her var vi inne på tema "læreren som flaskehalsen". Dette fordi i ITU Monitor 2009 ble det påpekt på resultatet at det fortsatt er mange lærere som ikke er kompetent nok når det gjelder bruk av IKT i skolen. Selv om infrastruktur er viktig for at elevene skal kunne øve på mer ved bruk av data i skolen er det ikke lenger en hovedutfordringene i forbindelse med bruk av IKT i skolen. Dette har også Cuban (2001) konkludert "at det ikke er tilstrekkelig med datamaskiner på skolene for å endre pedagogisk praksis, men at lærerne trenger muligheter og ressurser slik at de kan lære hvordan ny teknologi kan anvendes og utnyttes i læringsaktiviteter på skolen" (ITU Monitor 2009, s. 14).

Kompetansehjulet: faktorer for digital kompetanse i grunnopplæringen. Det er denne som er også den største utfordringen. Hjulet består av seks faktorer hvor alle er like vesentlige og må på plass for å sikre hjulets fremdrift. Hvis én faktor eller flere mangler, går utviklingen saktere eller stopper opp. "Endringsprosessen mot digital kompetanse i skolen må skje både fra sentrale og regionale utdanningsmyndigheter og ikke minst i skolene på lokalt plan" (Søby, 2005, s. 39).

Media Literacy er dermed et vesentlig tema. Er det nok med IKT ferdighet, hva med kompetanse? Morten Søby (2005) har definert digital kompetanse som er "ferdigheter, kunnskaper, kreativitet og holdninger som alle trenger for å kunne bruke digitale medier for læring og mestring i kunnskapssamfunnet" (s. 8). Han mener at kompetanse er mye mer enn ferdighet og hevder at kompetanse bygger på både ferdigheter og kunnskaper samt holdninger eller dømmekraft til å kunne vurdere og forstå sammenhenger. Derfor er digital kompetanse et mer dekkende og et mer dynamisk begrep enn det "å kunne bruke digitale verktøy" (s. 33).

Vi var inne på hva er skolens rolle når det gjelder mediedanning? Eller er det foreldre som skal passe på hvilke nettsider barn er inne på?

I Stig Roland Asks Triologi om IT og økonomi var vi inne på en skole i Sverige, Falkenberg skole der hver elev fra 7, 8 og 9 år og lærere disponerer hver sin PC. Mål for dette prosjektet var å øke kvaliteten på utdanning på skoler i kommunene.

Kristin avsluttet med at dagens voksne er digitale immigranter, mens de unge er digitalt innfødde. Men jeg også mener at det er mange voksne som er "digital ignorants" eller hur?

Personlig så liker jeg å oppdatere på digitale medier selv om jeg må innrømme at jeg også er "ignorant" på mange verktøy. Jeg synes det er kjekt for meg å kunne følge med hvilke nettsider jeg og min datter kan holde unna. Forebygging er nok kjempeviktig. Men samtidig er jeg også opptatt av at barn og unge vet hvordan de skal forholde seg på nettsamfunn og at de også blir oppdatert. Rune Krumsvik (2004) skrev i boka si fra en sitat av Cuban (2001) at "Before we can get the education revolution rolling, we need to recognize that our public schools are low-tech institutions in a high-tech society" (s. 7). Så skolen er nok langt mer å gå for at barn og unge greier å henge med på et high-tech samfunn.