I disse to dagene, torsdag og fredag, 29.-30. okt. tok Kristin opp tema om "Strategi og planarbeid, digital kompetanse og vurdering".
Vi tok utgangspunkt i tema vurdering og vurderingspraksis. Noen sentrale begreper i vurderingsarbeidet er bl. annet om kjennetegn på måloppnåelse, underveisvurdering og sluttvurdering. Det er noen skoler som har lykkes med vurderingsformen til elevene bl.annet Halbrend og Flatene skoler i Førde kommune. Dette har Utdanningsspeilet 2008 viser fram i sin undersøkelse. Eleven får vurdering av læreren. Samtidig er det også viktig at eleven vurdererer selv sin egen læring og får tilbakemelding av læreren på egen vurdering. Dette bidrar til at eleven vet om han/hun har nådd kompetansemålet i faget.
Dette synes jeg er også en stor utfordring for lærerne om hvor mye arbeid de skal legge vekt på å få til et kriterie på måloppnåelse på hvert tema elevene skal jobbe med. Dette krever sikkert mye tid og arbeid, men samtidig har dette også vist et positivt resultat til elevene. Elevene blir engasjerte og motiverte på sin egen læring når de vet at de får vurdering på arbeidet. Dette fører til at foreldrene greier også å følge med hvordan barnas progresjonen i faget, og som kan skape et godt samarbeid mellom skole og hjem.
Inne på vurderingsarbeidet var vi også inne på "Vurdering uten karakter" og "Vurdering med karakter". Det førstnevnte gjelder for grunnskolen t.o.m. 7. årstrinnet, mens sistnevnte gjelder fra 8. trinn og i videregående skole.
Jeg hadde foreldresamtale i går for min 7. klasse og det fikk jeg vite lærerens vurderingen. Jeg var fornøyd med resultatet, men det var ikke brukt noen kriterier på hvordan hun har oppnådd målet. Det var brukt høy, middels og høyoppnåelse, men ikke mer forklaringer. Jeg forstår at det ikke har nok tid til det. Vi brukte 30 minutter på samtalen, og tida gikk fort. Jeg skulle ønske jeg får bruke minst 1 time på foreldresamtalen siden vi kun får snakke med læreren 2 ganger i året. Jeg føler at jeg ikke får nok faglig tilbakemelding pga tidsfrist.
Læreren er kjempeflink og dattera mi liker henne og har lært mye i alle fag, men det må være et dilemma for lærerne at tida ikke strekker til som de ønsker. Her er det klart at det fortsatt er et forbedringspotensial og at vurderingspraksis skal bli bedre. Lykke til til alle lærerne som har gjort en kjempegod jobb og fortsatt står igjen store utfordringer i fremtiden.
Saturday, October 31, 2009
Friday, October 30, 2009
Uke 45 - Vurdering av basisferdigheter
Øvingsoppgave:
"Halbrend og Flatene skule har jobba målretta i fleire år med elevvurderinga si. Set deg inn i dei dokumenta du har tilgong til frå desse skulane i leksjonen her":
Jeg underviser ikke på en skole, derfor har jeg ingen å sammenligne med om vurderingspraksis. Men samtidig ser jeg hvordan andre skoler har praktisert vurderingspraksis for å kunne vise prestasjonen til elevene. Ifølge Utdanningsspeilet 2008 har vurderingspraksis ført til økt motivasjon til elevene til å gjennomføre skolegangen. Elevene blir engasjerte når de vet at de får tilbakemeldinger fra lærerne og å vite hvordan de har nådd kompetanse i faget, og samtidig om hvordan de skal forbedre seg. Det har Halbrend og Flatene skule erfart der de jobber målrettet for at IKT skal integreres i fagene. Halbrend skule tar utgangspunkt om verdier og forventninger til skolen fra elevsyn, foreldre og skolen til foreldre. Det betyr at dette kan føre til godt samarbeid mellom skole og hjem der foreldrene kan følge med hvordan progresjonen til elevene i faget. Dette kan også bidra til at foreldrene føle seg trygge når de vet at elevene får vurdering når de har oppnådd målet.
Et godt utgangspunkt er også at det er presisert "skolen sine forventninger til foreldre" som kan belyse at foreldrene har også ansvaret for å følge opp elevene i samarbeid med skolen. Vurderingspraksis gir dermed uttrykk for hvordan elevene kan bli involvert i sin egen læring, og tilbakemeldinger, spes. framover meldinger som er ofte fraværende, hjelper elevene hvordan de skal utvikle videre med sin egen læring, spes. for elevene som trenger tilpasset undervisning.
"Halbrend og Flatene skule har jobba målretta i fleire år med elevvurderinga si. Set deg inn i dei dokumenta du har tilgong til frå desse skulane i leksjonen her":
Jeg underviser ikke på en skole, derfor har jeg ingen å sammenligne med om vurderingspraksis. Men samtidig ser jeg hvordan andre skoler har praktisert vurderingspraksis for å kunne vise prestasjonen til elevene. Ifølge Utdanningsspeilet 2008 har vurderingspraksis ført til økt motivasjon til elevene til å gjennomføre skolegangen. Elevene blir engasjerte når de vet at de får tilbakemeldinger fra lærerne og å vite hvordan de har nådd kompetanse i faget, og samtidig om hvordan de skal forbedre seg. Det har Halbrend og Flatene skule erfart der de jobber målrettet for at IKT skal integreres i fagene. Halbrend skule tar utgangspunkt om verdier og forventninger til skolen fra elevsyn, foreldre og skolen til foreldre. Det betyr at dette kan føre til godt samarbeid mellom skole og hjem der foreldrene kan følge med hvordan progresjonen til elevene i faget. Dette kan også bidra til at foreldrene føle seg trygge når de vet at elevene får vurdering når de har oppnådd målet.
Et godt utgangspunkt er også at det er presisert "skolen sine forventninger til foreldre" som kan belyse at foreldrene har også ansvaret for å følge opp elevene i samarbeid med skolen. Vurderingspraksis gir dermed uttrykk for hvordan elevene kan bli involvert i sin egen læring, og tilbakemeldinger, spes. framover meldinger som er ofte fraværende, hjelper elevene hvordan de skal utvikle videre med sin egen læring, spes. for elevene som trenger tilpasset undervisning.
Uke 44 - Øvingsoppgave
Den femte grunnleggende ferdighet, "å kunne bruke digitale verktøy", er innført i læreplanen. I denne øvingsoppgaven skal jeg velge et fag og trinn med kompetansemålet i faget ved bruk av Bloom's taksonomi.
Jeg velger naturfag for 7. trinn med kompetansemål for forskerspiren. Mål for opplæringen er at eleven skal kunne: publisere resultater fra egne undersøkelser ved å bruke digitale verktøy. Denne undersøkelsen kan eleven jobbe med enten individuelt eller i små grupper.
Personlig så synes jeg at Bloom's taksonomi er en grei og tydelig måte å vise hvilket kriterie eleven kan jobbe med for å oppnå målet i et fag. Dette får elevene til å bestemme om hvordan hun skal oppnå målet og samtidig får de også en slags vurdering hvordan de kan jobbe videre. Men jeg ser for meg at dette skaper ekstra arbeid for lærerne hvis de skal sette opp måloppnåelse for hvert enkelt tema i et fag og i hvert klassetrinn. Men for barnas eget ve og vel er dette en god vurdering for å vise progresjonen til elevene.
Monday, October 26, 2009
Uke 43 - Øvingsoppgave 1
Kva rolle har eigentlig læraren når det gjeld å integrere IKT i undervisinga? Kva reelle valmoglegheiter har han/ho i høve til skulen si oppgåve i samfunnet? Kva rolle har skuleleiinga når det gjeld å integrere IKT i undervisinga? Korleis bør rollefordelinga vere i dette arbeidet?
Det har vist seg i mange undersøkelser at det finnes mange lærerne som har tilegnet relativt gode IKT kunnskaper, men samtidig har vi også lærerne som ikke vil slippe taket på den tradisjonelle skoleundervisningen. Dette har dermed skape strid mellom de som vil innføre nytt i undervisningen og de som fortsatt tviholder på den gamlemåten. Det er mange faktorer å ta hensyn til slik at innføringen av IKT i skolen skal lykkes, bl.annet aksept og forståelse fra skoleledelsen. Når skoleledelsen ser positivt og vil øke satsing på bruk av IKT i skolen kan dette føre til et positivt resultat. Det må vise at digitale verktøy er et godt redskap som kan brukes til en pedagogisk sammenheng.
Læreren har en viktig rolle når det gjeld å integrere IKT i undervisningen. Derfor må han/hun ha tydelig læringsmål om hva skal elevene jobbe med i skoletimen slik at IKT blir brukt på som en del av læringsarbeidet.
Selvfølgelig når det er to forskjellige "typer" lærere, en som omfavner digitale medier som et godt supplement i undervisningen og den andre som ikke synes at IKT er en sensasjon kan dette føre til at det kan oppstå mistro eller skeptisisme hvis noen lærerne føler seg at deres posisjon blir truet. Dette kan jo oppfatte hvis det blir endringer og utfordringer i lærerarbeidet.
Dette har Schofield (1995) gitt uttrykk for i Krumsvik (2004) si bok at det finnes barrier. "Barrierar som stereotypiar og myter om teknologi, kollegaer og leiing med teknofobi, tradisjonell klasseromsprak
sis og undervisningskultur, manglande støtte og assistanse førte til at konserverande strukturar heldt seg og hindra innovasjon" (s. 13). I denne boka har Engström tegnet en modell om organisasjonsteori (se illustrasjon) som illustreres på følgende måte: Læreren (subject) ta i bruk en ny redskap, for eksempel vurderingsform overfor elevene (object) og målsettingen (outcome) er å fange opp det prosessorienterte i elevene sitt læringsarbeid. I dette prosessorienterte vurderingsformen vil læreren inngå i organisasjonssystemet sitt fellesskap (communities), og må holde seg til reglene (rules) som rammer for fellesskapet sine aktiviteter. I denne sammenheng kan det oppstå spenninger og konflikter når det skjer en diskrepans mellom fellesskapet sine regler og subjektet sine krav til regler for å ta i bruk nye redskaper. Denne situasjonen kan føre til behov for omfordeling av de eksisterende ressursene og nye arbeidsfordeling (division of labor) i kollegiet. Krumvik forklarte at hvis denne innføringen av slike artefakt har støtte og forankring i skoleledelsen, gir dette legitimitet i organisasjonen og blir dermed lettere å få en struktur i organisasjonen (ibid).
Det er derfor viktig at skoleledelsen har klare målsettinger om hvordan IKT kan gi god utnyttelse for barns læring i skolen. Dette betyr at så lenge skolen har økonomi og ressurser til det, må skoleledelsen, som har overordnet ansvaret finne strategier slik at lærerne som fortsatt bruker den tradisjonelle skoleundervisningen får tid til å henge med i nye metoder. Det er forståelig at det krever ekstra ressurser for de "gammeldagse" å sette seg inn i nye metoder, f.eks. bruk av digitale medier i undervisningen. God planlegging om hvordan IKT skal innføres i skolen har stor betydning, både for lærerne og elever.
__________________________________________________________________
Krumsvik, R. (2004) IKT i det nye læringsrommet. Oslo, ITU.
Det har vist seg i mange undersøkelser at det finnes mange lærerne som har tilegnet relativt gode IKT kunnskaper, men samtidig har vi også lærerne som ikke vil slippe taket på den tradisjonelle skoleundervisningen. Dette har dermed skape strid mellom de som vil innføre nytt i undervisningen og de som fortsatt tviholder på den gamlemåten. Det er mange faktorer å ta hensyn til slik at innføringen av IKT i skolen skal lykkes, bl.annet aksept og forståelse fra skoleledelsen. Når skoleledelsen ser positivt og vil øke satsing på bruk av IKT i skolen kan dette føre til et positivt resultat. Det må vise at digitale verktøy er et godt redskap som kan brukes til en pedagogisk sammenheng.
Læreren har en viktig rolle når det gjeld å integrere IKT i undervisningen. Derfor må han/hun ha tydelig læringsmål om hva skal elevene jobbe med i skoletimen slik at IKT blir brukt på som en del av læringsarbeidet.
Selvfølgelig når det er to forskjellige "typer" lærere, en som omfavner digitale medier som et godt supplement i undervisningen og den andre som ikke synes at IKT er en sensasjon kan dette føre til at det kan oppstå mistro eller skeptisisme hvis noen lærerne føler seg at deres posisjon blir truet. Dette kan jo oppfatte hvis det blir endringer og utfordringer i lærerarbeidet.
Dette har Schofield (1995) gitt uttrykk for i Krumsvik (2004) si bok at det finnes barrier. "Barrierar som stereotypiar og myter om teknologi, kollegaer og leiing med teknofobi, tradisjonell klasseromsprak
sis og undervisningskultur, manglande støtte og assistanse førte til at konserverande strukturar heldt seg og hindra innovasjon" (s. 13). I denne boka har Engström tegnet en modell om organisasjonsteori (se illustrasjon) som illustreres på følgende måte: Læreren (subject) ta i bruk en ny redskap, for eksempel vurderingsform overfor elevene (object) og målsettingen (outcome) er å fange opp det prosessorienterte i elevene sitt læringsarbeid. I dette prosessorienterte vurderingsformen vil læreren inngå i organisasjonssystemet sitt fellesskap (communities), og må holde seg til reglene (rules) som rammer for fellesskapet sine aktiviteter. I denne sammenheng kan det oppstå spenninger og konflikter når det skjer en diskrepans mellom fellesskapet sine regler og subjektet sine krav til regler for å ta i bruk nye redskaper. Denne situasjonen kan føre til behov for omfordeling av de eksisterende ressursene og nye arbeidsfordeling (division of labor) i kollegiet. Krumvik forklarte at hvis denne innføringen av slike artefakt har støtte og forankring i skoleledelsen, gir dette legitimitet i organisasjonen og blir dermed lettere å få en struktur i organisasjonen (ibid).Det er derfor viktig at skoleledelsen har klare målsettinger om hvordan IKT kan gi god utnyttelse for barns læring i skolen. Dette betyr at så lenge skolen har økonomi og ressurser til det, må skoleledelsen, som har overordnet ansvaret finne strategier slik at lærerne som fortsatt bruker den tradisjonelle skoleundervisningen får tid til å henge med i nye metoder. Det er forståelig at det krever ekstra ressurser for de "gammeldagse" å sette seg inn i nye metoder, f.eks. bruk av digitale medier i undervisningen. God planlegging om hvordan IKT skal innføres i skolen har stor betydning, både for lærerne og elever.
__________________________________________________________________
Krumsvik, R. (2004) IKT i det nye læringsrommet. Oslo, ITU.
Monday, October 19, 2009
Mappeoppgave 1 - Digital kompetanse i skolen
1.0 Skoleutvikling : en artikkelsamling om "Digital kompetanse i skolen".
1.1 Innledning
"In this media-saturated world, it is critical to approach media influences using critical thought and active participation" (W. James Potter, 2008, covertext).
I den nye læreplanen er det fastlagt at den femte grunnleggende ferdighet "å kunne bruke digitale verktøy", skal inngå i alle fag på alle årstrinn på lik linje med å kunne lese, skrive, regne og uttrykke seg muntlig. Derfor er det blitt satt fokus om innholde i begrepet ferdighet er nok til å dekke det å kunne håndtere digitale verktøy. Innholdet i begrepet kompetanse er et mer nødvendig begrep. Digital kompetanse er et mer dekkende enn ferdighet. Ifølge Søby (2005) "Digital kompetanse er ferdigheter, kunnskaper, kreativitet og holdninger som alle trenger for å kunne bruke digitale medier for læring og mestring i kunnskapssamfunnet" (s. 30).
Denne oppgaven tar utgangspunkt i "kompetansehjulet: faktorer for digital kompetanse i grunnopplæringen". Temaet jeg valgte er "Skoleutvikling". Bruk av IKT er innført på skolen slik at elevene skulle greie å håndtere digitale verktøy i læringsarbeidet og å henge med i utviklingen i den digitale verden. I denne oppgaven skal jeg belyse hvor elevene står ved IKT bruk i skolen og om store utfordringer knyttet til IKT slik at barn og unge får den opplæringen og tilpassingen de trenger for å greie seg i fremtiden.
1.2 Elevenes IKT kompetanse
Barn er nasjonens fremtid. Skolen er en viktig arena for barn til å utvikle seg slik at de greier å tilpasse seg i den digitale verden.
"Utdanningspolitikken har som sagt et ansvar for at barn og unge får muligheter til å utvikle digital kompetanse som gjør dem i stand til å være kritiske og kreative kunnskapsbrukere, og ikke minst kunnskapsprodusenter" (Søby, 2005, s. 35).
Denne visjonen er ikke helt i tråd med dagens IKT opplæring i skolen. Ifølge undersøkelsen utført av ITU Monitor 2009 der de kartlegger pedagogisk bruk av IKT for 7. trinn, 9. trinn og videregående trinn 2, har bruk av datamaskin til skolearbeid hjemme gått ned fra 2007 til 2009. 7. trinn har nedgang fra 23% til 15%, mens 9. trinn har nedgang fra 16% til 8%. Videregående skoleelever har litt økning. En mulig forklaring på dette er at skolearbeidet i 2009 ikke krever IKT i samme grad som tidligere (ITU Monitor 2009). Dette fører til at elever ikke kan se den store faglige utfordringen av IKT i læringsarbeidet.
Denne undersøkelsen viser at datamaskin brukes mest til lesing og skriving. Denne undersøkelsen påpeker også at på skolen hvor datamaskin brukes lite i undervisningen vil behovet for tilgang også være mindre (ITU Monitor 2009).
"Å sørge for at elever og studenter blir digitalt kompetente, er en forutsetning for livslang læring i utdanning og senere i arbeidslivet" (Program for digital kompetanse 2004-2008, s. 20). Dette stemmer ikke med undersøkelsen fra ITU Monitor 2009 der det fortsatt finnes skoler uten internettforbindelse og noen skoler har så dårlig bredbåndforbindelse at datamaskiner ikke har mer kapasitet enn til skriving av tekster.
1.3 Fritidskultur hos barn og unge
Barn har lært mye om digitale medier i fritidskulturen. Derfor mener jeg at det de har lært der kan utnyttes ved at en kombinerer underholdningsverdien og det lærerike ("infotainment") og bruker det til læring i skolen. Men samtidig er det viktig å huske på at det ikke er nok å utstyre elevene med hver sin PC uten tydelige læringsmål fordi dette bare kan føre til støy og uro i stedet for bedre læring (ITU Monitor 2009).
Ifølge Erstad (2005) vil skole og fritid alltid ha ulik funksjon for barn og unge og utfordringen er derfor å skape bedre premisser for de unges læring med hensyn til deres totale livsverden. Barn og unge bruker e-post, SMS og chatteprogrammer og disse har gitt nye former for kommunikasjon og samhandling. Men lærerne fremstiller disse kommunikasjonsformene som et problem og har stengt av for disse mulighetene, dermed mener forfatteren at dette skaper et skille mellom kommunikasjonsformene i og utenfor skolen (ibid).
Som voksne er det vesentlig at vi er med å veilede barn og unge om sunn og fornuftig bruk av IKT i fremtiden. W. James Potter (2008) mener at dagens unge er bombadert av all slags informasjon gjennom digitale medier, derfor er det viktig at man har evner (skills) til å kunne håndtere diverse bruk av digitale medier og dens påvirkninger. "In this media-saturated world, it is critical to approach media influences using critical thought and active participation" (ibid, covertext).
Ferdigheter i bruk av IKT gjennom fritidskulturen har utviklet de kreative sidene hos elevene og det er derfor et stort tap at den kunnskapen ikke blir godt utnyttet i mer pedagogisk retning i skolen.
Når vi ser hvor mye dagens barn og unge kan om digitale medier er det innlysende at de har tilegnet seg gode kunnskaper om IKT utenfor skolen. Ifølge Erstad (2005) har læring skjer på ulike arenaer og som følge av
ulike utviklingstrekk (se illustrasjon).
1.4 IKT i læringsrommet
Det er viktig at lærerne legger til rette for at elever kan få jobbe med en oppgave der de skal bruke datamaskiner, dvs. hensikten er å vise et tydelig læringsmål. Dette for at IKT-timen i et fag blir utnyttet på en bedre måte. Dette tror jeg vil styrke læringsprosessen hos elevene i alle fag. Men før lærerne kan innføre IKT i læringsarbeidet er det vesentlig at lærerne får tid til å prøve ut en digital vandring hva slags programmer eller nettsider som elevene kan jobbe med. Undersøkelsen fra ITU Monitor 2009 viser at mange lærere har nok IKT kompetanse, men det finnes fortsatt store utfordringer med å kunne innføre dette i skolen. "IKT kan gi bedre kvalitet til læreres undervisning og eleveres læring, men det forutsetter god teknologisk infrastruktur, digitale læremidler av høy kvalitet og lærere som anvender IKT som et didaktisk redskap i undervisningen" (ibid, s. 29).
1.5 Flaskehalsen på IKT
"Er læreren flaskehalsen"?
"Dagens lærere trenger mulighter og påfyll av kompetanse slik at de kan beherske bruk av IKT til eksisterende og nye læringsaktiviteter på skolen" (ITU Monitor 2009, s. 29).
I ITU Monitor 2009 har Cuban (2001) reflekterer at "det ikke er tilstrekkelig med datamaskiner på skolene for å endre pedagogisk praksis, men at lærerne trenger muligheter og ressurser slik at den kan lære hvordan ny teknologi kan anvendes og utnyttes i læringsaktiviteter på skolen" (s. 14).
Dette reflekterer at det trengs samarbeid og reformtiltak. Men det viser seg at IKT-satsingen er drastisk redusert de siste årene (Søby, 2005), dermed er det en stor utfordring å koordinere samarbeidet mellom skoleeiere og skoleledere. Det er dyrt å drifte IKT, og dermed blir dette ikke prioritert i mange kommuner.
Kompetente lærere som har tid til å ta en digital vandring for å se hvordan IKT kan anvendes i skolen kan slik oppmuntre elevene til å like fag ved å bruke IKT som pedagogisk redskap.
1.6 Utfordringer i utdanningspolitikken
Hvordan kan IKT utnyttes i pedagogisk sammenheng? "En sentral utfordring er at morgendagens læreplaner i grunnopplæringen også må ha mål om digital kompetanse" (Program for digital kompetanse 2004-2008, s. 21). Dette setter søkelyset på samarbeidet mellom flere grupper; lærere, skoleledere, fremtidens lærere og skoleeierne.
Ifølge resultater fra ITU Monitor 2009 viser det seg at når skoleledere er positive til å legge til rette for at deres ansatte får tid til å får bruke IKT er det en ressurs for skolen som kan overføres til elevene.
Derfor mener også forfatteren av Program for digital kompetanse 2004-2008 at samarbeid mellom følgende aktører er en hovedutfordring:
Lærere: Det er mange norske lærere som har opparbeidet seg relativt gode IKT ferdigheter, men det finnes fortsatt betydelige pedagogiske og didaktiske utfordringer.
Skoleledere: Skal være støttespillere og vise en positiv holdning og aksept, slik at langsiktig planlegging får stå sentralt både i utvikling av skolen og læringen.
Fremtidens lærere (lærerstudenter): De må gjennom studiet involveres aktivt i den pedagogiske og faglige utviklingen slik at bruk av IKT i skolene innføres.
Skoleeierne (kommuner og fylkeskommuner): Får store budsjettutfordringer om de skal sette søkelyset på kompetanseheving hos lærerne og ansatte og følge opp med anskaffelse av utstyr og drift i skolen.
Derfor må det ytes mer for å forsterke satsingen på IKT og samarbeidet mellom de som er nevnt ovenfor slik at skoleelever ikke blir skadelidende. Dette dreier seg tross alt om barns fremtid. I ungdomskolene bruker 4,1 elever hver maskin mot 5,3 på barneskolene. Over 53% av skolene har internettforbindelse i form av bredbånd med kapasitet på minst 2Mbits/s, men det finnes trolig fortsatt skoler som ikke har internett i det hele tatt (Utstyrs- og driftssituasjon i grunnopplæringen 2006-2007).
"Staten skal føre tilsyn med at skoleeierne ivaretar sitt ansvar i henhold til opplæringsloven, og at elevenes rettigheter blir ivaretatt. Dette innebærer et behov for kunnskap og åpenhet om skolens evne til å nå sine mål" (St.meld. 30, s. 26).
1.7 Konklusjon
IKT er i stadig utvikling og vi kan også se at teknologien skaper økt produktivitet og kreativitet hos barn og unge. Men samtidig har mange grunnskoler i Norge ikke satset nok på bruk av IKT i skolen.
Gode rammevilkår er en hovedforutsetning for at skolene skal ha god nok økonomi til å innføre IKT.
IKT satsing i fremtiden er hovedutfordringen, men hvis ikke utdanningspolitikken ifølge Søby (2005) satser på IKT og legger vekt på helhetlige og langsiktige perspektiver har Norge fortsatt langt å gå.
I alt er det fortsatt skolen og lærere som skal forberede dagens unge til å kunne fungere i fremtiden hvor IKT er i stadig utvikling. "Lærere som er kompetente, engasjerte og ambisiøse på elevenes vegne, er skolens viktigste ressurser" (St.meld., nr. 30, s. 24).
Det er derfor en hovedutfordring i utdanningspolitikken at gapet mellom visjonen, "Digital kompetanse for alle" og målet for Kunnskapsløftet ikke blir for stort og håpet er at sentrale myndigheter skal jobbe med saken slik at bruk av IKT i pedagogisk sammenheng skal bli bedre, spesielt i grunnskolene.
LITTERATURLISTE
Erstad, O. (2005) Digital kompetanse i skolen - en innføring. Oslo, Universitetsforlaget.
Potter, W.J. (2008) Media Literacy. 4th ed. Los Angeles, Sage Publications.
St.meld. nr. 30 (2003-2004) Kultur for læring. [Oslo], UFD.
Internett:
ITU Monitor 2009. Skolens digitale tilstand. [Lastet ned okt. 2009].
Søby, M. (2005) Digital skole hver dag - om helhetlig utvikling av digital kompetanse i grunnopplæringen. [Lastet ned okt. 2009].
UFD. Program for digital kompetanse 2004-2008. [Lastet ned okt. 2009].
Utdanningsdirektoratet. Grunnleggende ferdigheter for grunnskolen. [Lastet ned okt. 2009].
Utdanningsdirektoratet (2007) Utstyrs- og driftssituasjonen i grunnopplæringen 2006-2007. [Lastet ned okt. 2009].
VEDLEGG: Læringens arenaer og utviklingstrekk /Ola Erstad (2005) (se illustrasjon øverst).
1.1 Innledning
"In this media-saturated world, it is critical to approach media influences using critical thought and active participation" (W. James Potter, 2008, covertext).
I den nye læreplanen er det fastlagt at den femte grunnleggende ferdighet "å kunne bruke digitale verktøy", skal inngå i alle fag på alle årstrinn på lik linje med å kunne lese, skrive, regne og uttrykke seg muntlig. Derfor er det blitt satt fokus om innholde i begrepet ferdighet er nok til å dekke det å kunne håndtere digitale verktøy. Innholdet i begrepet kompetanse er et mer nødvendig begrep. Digital kompetanse er et mer dekkende enn ferdighet. Ifølge Søby (2005) "Digital kompetanse er ferdigheter, kunnskaper, kreativitet og holdninger som alle trenger for å kunne bruke digitale medier for læring og mestring i kunnskapssamfunnet" (s. 30).
Denne oppgaven tar utgangspunkt i "kompetansehjulet: faktorer for digital kompetanse i grunnopplæringen". Temaet jeg valgte er "Skoleutvikling". Bruk av IKT er innført på skolen slik at elevene skulle greie å håndtere digitale verktøy i læringsarbeidet og å henge med i utviklingen i den digitale verden. I denne oppgaven skal jeg belyse hvor elevene står ved IKT bruk i skolen og om store utfordringer knyttet til IKT slik at barn og unge får den opplæringen og tilpassingen de trenger for å greie seg i fremtiden.
1.2 Elevenes IKT kompetanse
Barn er nasjonens fremtid. Skolen er en viktig arena for barn til å utvikle seg slik at de greier å tilpasse seg i den digitale verden.
"Utdanningspolitikken har som sagt et ansvar for at barn og unge får muligheter til å utvikle digital kompetanse som gjør dem i stand til å være kritiske og kreative kunnskapsbrukere, og ikke minst kunnskapsprodusenter" (Søby, 2005, s. 35).
Denne visjonen er ikke helt i tråd med dagens IKT opplæring i skolen. Ifølge undersøkelsen utført av ITU Monitor 2009 der de kartlegger pedagogisk bruk av IKT for 7. trinn, 9. trinn og videregående trinn 2, har bruk av datamaskin til skolearbeid hjemme gått ned fra 2007 til 2009. 7. trinn har nedgang fra 23% til 15%, mens 9. trinn har nedgang fra 16% til 8%. Videregående skoleelever har litt økning. En mulig forklaring på dette er at skolearbeidet i 2009 ikke krever IKT i samme grad som tidligere (ITU Monitor 2009). Dette fører til at elever ikke kan se den store faglige utfordringen av IKT i læringsarbeidet.
Denne undersøkelsen viser at datamaskin brukes mest til lesing og skriving. Denne undersøkelsen påpeker også at på skolen hvor datamaskin brukes lite i undervisningen vil behovet for tilgang også være mindre (ITU Monitor 2009).
"Å sørge for at elever og studenter blir digitalt kompetente, er en forutsetning for livslang læring i utdanning og senere i arbeidslivet" (Program for digital kompetanse 2004-2008, s. 20). Dette stemmer ikke med undersøkelsen fra ITU Monitor 2009 der det fortsatt finnes skoler uten internettforbindelse og noen skoler har så dårlig bredbåndforbindelse at datamaskiner ikke har mer kapasitet enn til skriving av tekster.
1.3 Fritidskultur hos barn og unge
Barn har lært mye om digitale medier i fritidskulturen. Derfor mener jeg at det de har lært der kan utnyttes ved at en kombinerer underholdningsverdien og det lærerike ("infotainment") og bruker det til læring i skolen. Men samtidig er det viktig å huske på at det ikke er nok å utstyre elevene med hver sin PC uten tydelige læringsmål fordi dette bare kan føre til støy og uro i stedet for bedre læring (ITU Monitor 2009).
Ifølge Erstad (2005) vil skole og fritid alltid ha ulik funksjon for barn og unge og utfordringen er derfor å skape bedre premisser for de unges læring med hensyn til deres totale livsverden. Barn og unge bruker e-post, SMS og chatteprogrammer og disse har gitt nye former for kommunikasjon og samhandling. Men lærerne fremstiller disse kommunikasjonsformene som et problem og har stengt av for disse mulighetene, dermed mener forfatteren at dette skaper et skille mellom kommunikasjonsformene i og utenfor skolen (ibid).
Som voksne er det vesentlig at vi er med å veilede barn og unge om sunn og fornuftig bruk av IKT i fremtiden. W. James Potter (2008) mener at dagens unge er bombadert av all slags informasjon gjennom digitale medier, derfor er det viktig at man har evner (skills) til å kunne håndtere diverse bruk av digitale medier og dens påvirkninger. "In this media-saturated world, it is critical to approach media influences using critical thought and active participation" (ibid, covertext).
Ferdigheter i bruk av IKT gjennom fritidskulturen har utviklet de kreative sidene hos elevene og det er derfor et stort tap at den kunnskapen ikke blir godt utnyttet i mer pedagogisk retning i skolen.
Når vi ser hvor mye dagens barn og unge kan om digitale medier er det innlysende at de har tilegnet seg gode kunnskaper om IKT utenfor skolen. Ifølge Erstad (2005) har læring skjer på ulike arenaer og som følge av
ulike utviklingstrekk (se illustrasjon).1.4 IKT i læringsrommet
Det er viktig at lærerne legger til rette for at elever kan få jobbe med en oppgave der de skal bruke datamaskiner, dvs. hensikten er å vise et tydelig læringsmål. Dette for at IKT-timen i et fag blir utnyttet på en bedre måte. Dette tror jeg vil styrke læringsprosessen hos elevene i alle fag. Men før lærerne kan innføre IKT i læringsarbeidet er det vesentlig at lærerne får tid til å prøve ut en digital vandring hva slags programmer eller nettsider som elevene kan jobbe med. Undersøkelsen fra ITU Monitor 2009 viser at mange lærere har nok IKT kompetanse, men det finnes fortsatt store utfordringer med å kunne innføre dette i skolen. "IKT kan gi bedre kvalitet til læreres undervisning og eleveres læring, men det forutsetter god teknologisk infrastruktur, digitale læremidler av høy kvalitet og lærere som anvender IKT som et didaktisk redskap i undervisningen" (ibid, s. 29).
1.5 Flaskehalsen på IKT
"Er læreren flaskehalsen"?
"Dagens lærere trenger mulighter og påfyll av kompetanse slik at de kan beherske bruk av IKT til eksisterende og nye læringsaktiviteter på skolen" (ITU Monitor 2009, s. 29).
I ITU Monitor 2009 har Cuban (2001) reflekterer at "det ikke er tilstrekkelig med datamaskiner på skolene for å endre pedagogisk praksis, men at lærerne trenger muligheter og ressurser slik at den kan lære hvordan ny teknologi kan anvendes og utnyttes i læringsaktiviteter på skolen" (s. 14).
Dette reflekterer at det trengs samarbeid og reformtiltak. Men det viser seg at IKT-satsingen er drastisk redusert de siste årene (Søby, 2005), dermed er det en stor utfordring å koordinere samarbeidet mellom skoleeiere og skoleledere. Det er dyrt å drifte IKT, og dermed blir dette ikke prioritert i mange kommuner.
Kompetente lærere som har tid til å ta en digital vandring for å se hvordan IKT kan anvendes i skolen kan slik oppmuntre elevene til å like fag ved å bruke IKT som pedagogisk redskap.
1.6 Utfordringer i utdanningspolitikken
Hvordan kan IKT utnyttes i pedagogisk sammenheng? "En sentral utfordring er at morgendagens læreplaner i grunnopplæringen også må ha mål om digital kompetanse" (Program for digital kompetanse 2004-2008, s. 21). Dette setter søkelyset på samarbeidet mellom flere grupper; lærere, skoleledere, fremtidens lærere og skoleeierne.
Ifølge resultater fra ITU Monitor 2009 viser det seg at når skoleledere er positive til å legge til rette for at deres ansatte får tid til å får bruke IKT er det en ressurs for skolen som kan overføres til elevene.
Derfor mener også forfatteren av Program for digital kompetanse 2004-2008 at samarbeid mellom følgende aktører er en hovedutfordring:
Lærere: Det er mange norske lærere som har opparbeidet seg relativt gode IKT ferdigheter, men det finnes fortsatt betydelige pedagogiske og didaktiske utfordringer.
Skoleledere: Skal være støttespillere og vise en positiv holdning og aksept, slik at langsiktig planlegging får stå sentralt både i utvikling av skolen og læringen.
Fremtidens lærere (lærerstudenter): De må gjennom studiet involveres aktivt i den pedagogiske og faglige utviklingen slik at bruk av IKT i skolene innføres.
Skoleeierne (kommuner og fylkeskommuner): Får store budsjettutfordringer om de skal sette søkelyset på kompetanseheving hos lærerne og ansatte og følge opp med anskaffelse av utstyr og drift i skolen.
Derfor må det ytes mer for å forsterke satsingen på IKT og samarbeidet mellom de som er nevnt ovenfor slik at skoleelever ikke blir skadelidende. Dette dreier seg tross alt om barns fremtid. I ungdomskolene bruker 4,1 elever hver maskin mot 5,3 på barneskolene. Over 53% av skolene har internettforbindelse i form av bredbånd med kapasitet på minst 2Mbits/s, men det finnes trolig fortsatt skoler som ikke har internett i det hele tatt (Utstyrs- og driftssituasjon i grunnopplæringen 2006-2007).
"Staten skal føre tilsyn med at skoleeierne ivaretar sitt ansvar i henhold til opplæringsloven, og at elevenes rettigheter blir ivaretatt. Dette innebærer et behov for kunnskap og åpenhet om skolens evne til å nå sine mål" (St.meld. 30, s. 26).
1.7 Konklusjon
IKT er i stadig utvikling og vi kan også se at teknologien skaper økt produktivitet og kreativitet hos barn og unge. Men samtidig har mange grunnskoler i Norge ikke satset nok på bruk av IKT i skolen.
Gode rammevilkår er en hovedforutsetning for at skolene skal ha god nok økonomi til å innføre IKT.
IKT satsing i fremtiden er hovedutfordringen, men hvis ikke utdanningspolitikken ifølge Søby (2005) satser på IKT og legger vekt på helhetlige og langsiktige perspektiver har Norge fortsatt langt å gå.
I alt er det fortsatt skolen og lærere som skal forberede dagens unge til å kunne fungere i fremtiden hvor IKT er i stadig utvikling. "Lærere som er kompetente, engasjerte og ambisiøse på elevenes vegne, er skolens viktigste ressurser" (St.meld., nr. 30, s. 24).
Det er derfor en hovedutfordring i utdanningspolitikken at gapet mellom visjonen, "Digital kompetanse for alle" og målet for Kunnskapsløftet ikke blir for stort og håpet er at sentrale myndigheter skal jobbe med saken slik at bruk av IKT i pedagogisk sammenheng skal bli bedre, spesielt i grunnskolene.
LITTERATURLISTE
Erstad, O. (2005) Digital kompetanse i skolen - en innføring. Oslo, Universitetsforlaget.
Potter, W.J. (2008) Media Literacy. 4th ed. Los Angeles, Sage Publications.
St.meld. nr. 30 (2003-2004) Kultur for læring. [Oslo], UFD.
Internett:
ITU Monitor 2009. Skolens digitale tilstand. [Lastet ned okt. 2009].
Søby, M. (2005) Digital skole hver dag - om helhetlig utvikling av digital kompetanse i grunnopplæringen. [Lastet ned okt. 2009].
UFD. Program for digital kompetanse 2004-2008. [Lastet ned okt. 2009].
Utdanningsdirektoratet. Grunnleggende ferdigheter for grunnskolen. [Lastet ned okt. 2009].
Utdanningsdirektoratet (2007) Utstyrs- og driftssituasjonen i grunnopplæringen 2006-2007. [Lastet ned okt. 2009].
VEDLEGG: Læringens arenaer og utviklingstrekk /Ola Erstad (2005) (se illustrasjon øverst).
M1 - gruppearbeid
Vi hadde gruppemøte igår, men det var dårlig oppmøte. Det var ikke enkelt å få samle opp alle sammen, kun 2 stykker dukket opp. Men vi har nå levert mappeoppgave 1 før fristen, så er denne oppgaven over. Venter nå bare på den andre og imens skal vi også jobbe på det neste tema om "Strategi og planarbeid 1".
Wednesday, October 14, 2009
Uke 42 - Vilkår for endring 2
Øvingsoppgave 2: Refleksjon rundt artiklene "Digital skole hver dag" / M. Søby og "Program for digital kompetanse 2004-2008 Posthumt".
(Noen av svarene her er svaret på min mappeoppgve 1).
Skolen er en viktig arena for barn til å utvikle seg slik at de greier å tilpasse i det digitale samfunnet. "Utdanningspolitikken har som sagt et ansvar for at barn og unge får muligheter til å utvikle digital kompetanse som gjør dem i stand til å være kritiske og kreative kunnskapsbrukere, og ikke minst kunnskapsprodusenter" (Søby, s. 35).
Denne visjonen er ikke helt i tråd med dagens IKT opplæring i skolen. Ifølge undersøkelsen utført av ITU Monitor 2009 der de kartlegger pedagogisk bruk av IKT for 7. trinn, 9. trinn og videregående trinn 2 er det blitt nedgang med bruk av datamaskin til skolearbeid hjemme for 7. trinn og 9. trinn fra 2007 til 2009. 7. trinn har nedgang fra 23 % til 15 %, mens 9. trinn har nedgang fra 16 % til 8 %. Videregående skoler har litt økning. Undersøkelsen understreker at mulig forklaring på dette er at skolearbeidet i 2009 ikke krever IKT i samme grad som tidligere. Dette kan føre til at skoleelever ikke kan se den store faglige utfordringen med å bruke IKT i skolearbeidet.
I undersøkelsen utført av Utstyrs- og driftssituasjonen i grunnopplæringen 2006-2007 viste resultatet at i ungdomsskolene bruker 4,1 elever hver datamaskin mot 5,3 på barneskolene.
Her vil jeg reflektere videre ved bruk av didaktisk refleksjonsmodell (se illustrasjon)
ELEV- OG LÆRERFORUTSETNINGER:
ELEV: Det er helt innlysende at elever har forskjellige kompetanse og behov når det gjelder bruk av IKT. Noen bruker datamaskin til å sende e-post, MSN, og chatte. De fleste barn og unge er medlem av et eller annet nettsamfunn der de skal kommunisere med andre via nettet, men noen har ikke det store behovet med å sitte foran PC hele tiden. Dermed er det vesentlig å tilrettelegge bruk av IKT til hver enkel elev. Det er helt klart at dette krever ressurser.
LÆRER: Det er viktig at lærerne får tid til å heve kompetansen innen IKT slik at de føler seg trygge til å innføre dette som en del av læringsarbeidet.
MÅL:
Har vi nådd målet? Selv om Norge har komt litt stykke på vei når det gjelder innføringen av IKT i skolen er det fortsatt stor skille mellom bruk av IKT i grunnskolene og videreskolene. Det er fortsatt store utfordringer for å jevne ut skjevheter. Et sentral tema må være at skoleledere viser interesse og hvor viktig IKT er for skolen, både for lærerne og elever. Når skoleledere setter fokus på dette vil de også sette et tiltak for å jobbe hardt slik at IKT blir brukt i en pedagogisk sammenheng. Tilgangen spiller også en viktig rolle slik at ansatte og elever kan utvikle IKT i skolene.
RAMMEFAKTORER: Det er mange faktorer som spiller inn slik at målet med innføringen av IKT i skolene blir nådd, bl. annet: infrastruktur, en IKT-konsulent og kompetanseutvikling. Dette i sin helhet dreier seg om økonomisk rammevilkår til skolene.
ARBEIDSMÅTER: Her er det kjempeviktig at lærere er digital kompetente slik at de lager et tydelig læringsmål, hvis de ikke gjør det kan dette føre til at elever tror at å jobbe med PC er mer som fritid og kan føre til uro i klasserommet. Det må gi rom for både individuelt- og gruppearbeid som tilpasse hver enkel elev med forskjellige behov.
INNHOLD: Infrastruktur spiller dermed en viktig rolle slik at elever har nok bredbåndskapasitet til å finne stoff om et tema de skal jobbe med. Det er også en utfordring for elever om å få jobbe på egenhånd, men samtidig er det viktig at lærerne er tilstede som kan gi dem veileding hvis de sitter fast på en oppgave.
VURDERING: Å finne en snarlig løsning slik at alle elever får en tilfredsstillende digital kompetanse er et omfattende arbeid. Men samtidig må det utarbeides langsiktige prosjekter for å nå målet. De fleste barn og unge synes at det er gøy å jobbe med data, til og med voksne. Det er derfor mange barn og unge har tilegnet gode datakunnskaper i fritiden og har utviklet de kreative sidene hos de fleste av dem (se video mandag, 12.okt. på en remix i "Read-write" av Lawrence Lessing) og kan sikkert gir også god utnyttelse i en pedagogisk sammenheng.
KONKLUSJON: Det er fortsatt betydelige utfordringer før innføringen av IKT i skolene blir fullkomment. Det er derfor viktig at sentrale myndigheter setter dette målet høyt på plan når neste budsjettrevisjon settes i verk. De må innse at i skolene der IKT er prioritert viser også resultatet ifølge Søby at de har lykkes integrering av IKT organisatorisk, pedagogisk og teknologisk. Dette kan dermed gir god utnyttelse i læringsarbeidet for barn og unge.
(Noen av svarene her er svaret på min mappeoppgve 1).
Skolen er en viktig arena for barn til å utvikle seg slik at de greier å tilpasse i det digitale samfunnet. "Utdanningspolitikken har som sagt et ansvar for at barn og unge får muligheter til å utvikle digital kompetanse som gjør dem i stand til å være kritiske og kreative kunnskapsbrukere, og ikke minst kunnskapsprodusenter" (Søby, s. 35).
Denne visjonen er ikke helt i tråd med dagens IKT opplæring i skolen. Ifølge undersøkelsen utført av ITU Monitor 2009 der de kartlegger pedagogisk bruk av IKT for 7. trinn, 9. trinn og videregående trinn 2 er det blitt nedgang med bruk av datamaskin til skolearbeid hjemme for 7. trinn og 9. trinn fra 2007 til 2009. 7. trinn har nedgang fra 23 % til 15 %, mens 9. trinn har nedgang fra 16 % til 8 %. Videregående skoler har litt økning. Undersøkelsen understreker at mulig forklaring på dette er at skolearbeidet i 2009 ikke krever IKT i samme grad som tidligere. Dette kan føre til at skoleelever ikke kan se den store faglige utfordringen med å bruke IKT i skolearbeidet.
I undersøkelsen utført av Utstyrs- og driftssituasjonen i grunnopplæringen 2006-2007 viste resultatet at i ungdomsskolene bruker 4,1 elever hver datamaskin mot 5,3 på barneskolene.
Her vil jeg reflektere videre ved bruk av didaktisk refleksjonsmodell (se illustrasjon)
ELEV- OG LÆRERFORUTSETNINGER:
ELEV: Det er helt innlysende at elever har forskjellige kompetanse og behov når det gjelder bruk av IKT. Noen bruker datamaskin til å sende e-post, MSN, og chatte. De fleste barn og unge er medlem av et eller annet nettsamfunn der de skal kommunisere med andre via nettet, men noen har ikke det store behovet med å sitte foran PC hele tiden. Dermed er det vesentlig å tilrettelegge bruk av IKT til hver enkel elev. Det er helt klart at dette krever ressurser.
LÆRER: Det er viktig at lærerne får tid til å heve kompetansen innen IKT slik at de føler seg trygge til å innføre dette som en del av læringsarbeidet.
MÅL:
Har vi nådd målet? Selv om Norge har komt litt stykke på vei når det gjelder innføringen av IKT i skolen er det fortsatt stor skille mellom bruk av IKT i grunnskolene og videreskolene. Det er fortsatt store utfordringer for å jevne ut skjevheter. Et sentral tema må være at skoleledere viser interesse og hvor viktig IKT er for skolen, både for lærerne og elever. Når skoleledere setter fokus på dette vil de også sette et tiltak for å jobbe hardt slik at IKT blir brukt i en pedagogisk sammenheng. Tilgangen spiller også en viktig rolle slik at ansatte og elever kan utvikle IKT i skolene.
RAMMEFAKTORER: Det er mange faktorer som spiller inn slik at målet med innføringen av IKT i skolene blir nådd, bl. annet: infrastruktur, en IKT-konsulent og kompetanseutvikling. Dette i sin helhet dreier seg om økonomisk rammevilkår til skolene.
ARBEIDSMÅTER: Her er det kjempeviktig at lærere er digital kompetente slik at de lager et tydelig læringsmål, hvis de ikke gjør det kan dette føre til at elever tror at å jobbe med PC er mer som fritid og kan føre til uro i klasserommet. Det må gi rom for både individuelt- og gruppearbeid som tilpasse hver enkel elev med forskjellige behov.
INNHOLD: Infrastruktur spiller dermed en viktig rolle slik at elever har nok bredbåndskapasitet til å finne stoff om et tema de skal jobbe med. Det er også en utfordring for elever om å få jobbe på egenhånd, men samtidig er det viktig at lærerne er tilstede som kan gi dem veileding hvis de sitter fast på en oppgave.
VURDERING: Å finne en snarlig løsning slik at alle elever får en tilfredsstillende digital kompetanse er et omfattende arbeid. Men samtidig må det utarbeides langsiktige prosjekter for å nå målet. De fleste barn og unge synes at det er gøy å jobbe med data, til og med voksne. Det er derfor mange barn og unge har tilegnet gode datakunnskaper i fritiden og har utviklet de kreative sidene hos de fleste av dem (se video mandag, 12.okt. på en remix i "Read-write" av Lawrence Lessing) og kan sikkert gir også god utnyttelse i en pedagogisk sammenheng.
KONKLUSJON: Det er fortsatt betydelige utfordringer før innføringen av IKT i skolene blir fullkomment. Det er derfor viktig at sentrale myndigheter setter dette målet høyt på plan når neste budsjettrevisjon settes i verk. De må innse at i skolene der IKT er prioritert viser også resultatet ifølge Søby at de har lykkes integrering av IKT organisatorisk, pedagogisk og teknologisk. Dette kan dermed gir god utnyttelse i læringsarbeidet for barn og unge.
Uke 42 - Vilkår for endring 2
Øvingsoppgave 1: Definisjon av begrepet "digital kompetanse" ifølge Søby, Erstad, Krumsvik og Baltzersen.
Jeg mener at ovennevnte forfattere mener egentlig digital kompetanse på samme ting, men på ulike måter. Erstad definerer digital kompetanse som "ferdigheter, kunnskaper og holdninger ved bruk av digitale medier for mestring i det lærende samfunnet", og han deler samme syn som Krumsvik. Det eneste er at Krumsvik har flere nyanser der han har delt inn DK (digital kompetanse) i fire grunnkompetanser; Basale IKT-ferdigheter, Pedagogisk-didaktisk IKT-skjønn, Læringsstragier/metakognisjon & Digital danning.
Mens Baltzersen deler også noen synspunkter som Krumsvik når det gjelder basale IKT-ferdigheter og til Erstad om grunnleggende ferdigheter. Men samtidig har også Søby samme synspunkter fra de andre, men på ulike måter. Han definerer DK som er "ferdigheter, kunnskaper, kreativitet og holdninger som alle trenger for å kunne bruke digitale medier for læring og mestring i kunnskapssamfunnet".
Derfor mener jeg at alle disse forfattere har definert DK på ulike måter, men de danner fortsatt hovedgrunnlaget at DK relaterer seg å kunne opparbeide ferdigheter og kompetanse slik at barn og unge vet hvordan de får kjennskap til bl. annet etiske retningslinjer ved bruk av IKT, nettvett, bruk av kilder på en hensiktsmessig måte slik at de er i stand til å kunne håndtere IKT på en forsvarlig og kritisk måte både i skolearbeidet og senere i arbeidslivet. Derfor visjonen om "digital kompetanse for alle" er et hovedfokus på de fleste både de forfattere ovenfor og utdanningsmyndighetene slik at det blir lettere å integrere IKT som en del av skolearbeidet og senere i arbeidslivet. Definisjonen til Søby gjenspeiler kanskjer mer på kunnskaper og kreativitet for læring og mestring som også bygger på den nye læreplanen.
Jeg mener at ovennevnte forfattere mener egentlig digital kompetanse på samme ting, men på ulike måter. Erstad definerer digital kompetanse som "ferdigheter, kunnskaper og holdninger ved bruk av digitale medier for mestring i det lærende samfunnet", og han deler samme syn som Krumsvik. Det eneste er at Krumsvik har flere nyanser der han har delt inn DK (digital kompetanse) i fire grunnkompetanser; Basale IKT-ferdigheter, Pedagogisk-didaktisk IKT-skjønn, Læringsstragier/metakognisjon & Digital danning.
Mens Baltzersen deler også noen synspunkter som Krumsvik når det gjelder basale IKT-ferdigheter og til Erstad om grunnleggende ferdigheter. Men samtidig har også Søby samme synspunkter fra de andre, men på ulike måter. Han definerer DK som er "ferdigheter, kunnskaper, kreativitet og holdninger som alle trenger for å kunne bruke digitale medier for læring og mestring i kunnskapssamfunnet".
Derfor mener jeg at alle disse forfattere har definert DK på ulike måter, men de danner fortsatt hovedgrunnlaget at DK relaterer seg å kunne opparbeide ferdigheter og kompetanse slik at barn og unge vet hvordan de får kjennskap til bl. annet etiske retningslinjer ved bruk av IKT, nettvett, bruk av kilder på en hensiktsmessig måte slik at de er i stand til å kunne håndtere IKT på en forsvarlig og kritisk måte både i skolearbeidet og senere i arbeidslivet. Derfor visjonen om "digital kompetanse for alle" er et hovedfokus på de fleste både de forfattere ovenfor og utdanningsmyndighetene slik at det blir lettere å integrere IKT som en del av skolearbeidet og senere i arbeidslivet. Definisjonen til Søby gjenspeiler kanskjer mer på kunnskaper og kreativitet for læring og mestring som også bygger på den nye læreplanen.
Monday, October 12, 2009
Video om tema "Media Literacy" - "Read-write" Internet/Lawrence Lessing
DENNE VIDEOEN MÅ BARE SES HVIS DU HAR LYST TIL Å FÅ HUMØRET PÅ TOPP!
Hadde gruppemøte i dag der vi diskuterte om mappeoppgave 1. Vi skal møtes igjen på søndag for å "finpusse" oppgaven. Det var en lang dag. Sitter nå i kveld for å redigere, endre, finpusse artikkelen min. Jeg er nå så sliten at jeg trenger å få humøret på topp igjen slik at jeg blir opplagt på jobb i morgen. Plutselig kom jeg på en video på en av leksjonene vi hadde på DKL102. Jeg husket at jeg så den videoen flere ganger og jeg lo hver gang at tårene rant. Derfor måtte jeg ha denne på bloggen min slik at jeg har noe å le av når jeg blir så sliten og trøtt etter all jobbing.
Denne videoen handler om "Media Literacy" og om nye medier som skaper kreativitet hos folk. Og det er virkelig kreativitet her, spes. da Tony Blair og George W. Bush synger "Endless Love".
Hadde gruppemøte i dag der vi diskuterte om mappeoppgave 1. Vi skal møtes igjen på søndag for å "finpusse" oppgaven. Det var en lang dag. Sitter nå i kveld for å redigere, endre, finpusse artikkelen min. Jeg er nå så sliten at jeg trenger å få humøret på topp igjen slik at jeg blir opplagt på jobb i morgen. Plutselig kom jeg på en video på en av leksjonene vi hadde på DKL102. Jeg husket at jeg så den videoen flere ganger og jeg lo hver gang at tårene rant. Derfor måtte jeg ha denne på bloggen min slik at jeg har noe å le av når jeg blir så sliten og trøtt etter all jobbing.
Denne videoen handler om "Media Literacy" og om nye medier som skaper kreativitet hos folk. Og det er virkelig kreativitet her, spes. da Tony Blair og George W. Bush synger "Endless Love".
Thursday, October 8, 2009
Uke 41 - Øvingsoppgave 2
Øvingsoppgave 2:
Dersom skulen for det første framleis har skrifta og boka som fremste kulturelle objekt for læring, sjølv om visuelle medier har tatt over mykje av barne- og ungdomskulturen rundt skulen, og for det andre nyttar PC-en knyttet til avgrensa område og spesifikke verdiar knytt til skriftskulturen, blir neste spørsmålet kven sin mediekultur som blir akseptert i skulen.
Tenk gjennom korleis dette er på din skule og i ditt kollegium. Opnar ein for å trekkje elevane sin mediekultur inn i undervisninga? På kva måtar? Kva sett grenser for å få til dette?
Norge sin økonomiske velstand har gitt oss mer frihet til innkjøp av elektroniske forbruksvarer. Dette fører til at folk kjøper stadig vekk nye digitale medier hjemme. Dermed resulterer dette til at barn og unge har utviklet mediekultur hjemme. De laster ned musikk og filmer, de chatter, lager blogg, sender e-post og spiller dataspill. En slik bruk av IKT innebærer at mange elever opparbeider seg ferdigheter hjemme som de ikke får bruke i skolen (Erstad, 2005).
Det er klart at det er forskjellige bruk av data som ikke kan brukes til skolen, og dette er mer underholdning, men samtidig kan vi også hevde at det finnes en blandingsform av bruksmåter, kalt "infotainment" (Erstad, 2005). Vi kan f.eks. ta blogg der elever skriver daglig om skolearbeidet og samtidig som en slags underholdning. Fordi mange barn og unge synes at det er gøy med data blir dette en motiverende faktor til at blogg kan brukes i læringsarbeidet.
Program for digital kompetanse 2004-2008 belyser at "IKT-baserte kommunikasjonsløsninger kan forenkle informasjonsformidling og kommunikasjon mellom hjem-skole, og gir nye muligheter for informasjonsutveksling og dialog. Resultater fra forsøk viser også at bruk av læringsadministrative systemer kan gi positive effekter ved å gi foreldre/foresatte mulighet til å få innblikk i skolens og elevenes arbeid på en enkel og effektiv måte. På denne måten kan foreldre/foresatte mer aktivt støtte opp om det pedagogiske opplegget, og sikre den best tilpassede opplæringen for den enkelte elev" (s. 26).
Som Ola Erstad (2005) reflektert i boka: "Læring skjer på ulike arenaer og som følge av ulike utviklingstrekk (se illustrasjon øverst). Læring knytter seg ikke bare til den formelle læringen i skolen, men skjer også i hjemmet, lokalmiljøet, med venner, og hvis vi tenker livslang læring, også på arbeidsplassen. Poenget er at disse andre arenaene for læring, utover skolen, har blitt stadig viktigere i de senere årene. Det gjelder ikke bare uformell læring, men også formell læring gjennom tilgang til informasjon, kurs og annet på internett" (s. 70).
Derfor mener jeg at bruk av digitale medier som barn har oppnådd gjennom fritidskultur kan også brukes som en del av pedagogisk læring og kan føre til merverdi i læring. Men dette trenger selvfølgelig kompetanse fra lærere som vet hvordan en slik mediekultur skal brukes i pedagogisk sammenheng. Jeg skal være glad for den dagen jeg kan bli oppdatert av min datters læring gjennom f.eks. bruk av blogg.
Uke 41 - Refleksjon
Mandag, 5. okt fikk vi den første mappeoppgave som er en gruppeoppgave der vi skal skrive om en artikkelsamling om tema "digital kompetanse i skolen" der vi tar utgangspunkt i "kompetansehjulet: faktorer for digital kompetanse i grunnopplæringen". Jeg har begynt å samle stoff om dette tema og har også begynt med å skrive en artikkel. Jeg har skrevet forslag på Google docs på forordet slik at vi kan skrive i gang hver vår artikkelsamling. Men jeg har ikke hørt fra de andre i gruppa ennå. Jeg får bare holde på med min. Jeg liker alltid å være à jour spesielt når vi har også 2 øvingsoppgaver vi skal skrive på bloggen. Det er viktig å være à jour ellers kan det litt hoper seg opp med alle oppgavene vi skal utføre som en del av arbeidskravet. Som student ved siden av full jobb og familie er krevende, derfor er det svært viktig å planlegge tida godt. Samtidig er det viktig med støtte og forståelse fra familien for å greie å gjennomføre studiet.
Jeg har begynt å skrive på de 2 øvingsoppgavene for uke 41 om mediedidaktikk. Her er det omfattende tema og pensum som jeg også kan bruke til mappeoppgaven.
Jeg har begynt å skrive på de 2 øvingsoppgavene for uke 41 om mediedidaktikk. Her er det omfattende tema og pensum som jeg også kan bruke til mappeoppgaven.
Tuesday, October 6, 2009
Uke 41 - Øvingsoppgave 1
Øvingsoppgave 1:
"[...] udganspunktet for de fleste voksne håndtering af medier - uansett profession - [er] deres egne medieerfaringer, hvilket ofte skaber ben med hensigtsmæssige og holdbare løsninger" (Drotner 2003:10). Spørsmålet blir dermed kva slags kompetanseomgrep som kjem til uttrykk i læreplanen.
Har de tenkt over dette i dykkar fag? Sjekk kva slags fokus læreplanen i dine fag har på digital kompetanse - er det eit kritisk eller kreativt fokus?
Jeg er ikke lærer, men jeg følger litt med hvordan utviklingen av digitale medier i skolen har for barn og unge. Jeg har selv en i skolealder og har også sett og observert at digitalt verktøy er blitt brukt i skolen, ikke så mye som jeg skulle ønske, men mye mer brukt i fritiden. Hvis jeg var lærer ville jeg valgt bruk av digitalt verktøy i kunst og håndverk. Jeg synes det burde satset mer på bruk av digitalt i dette faget fordi faget regnes som "ikke tungt" fag i sammenligne med engelsk, norsk, samfunnsfag og matematikk der må elever lese eller pugge. Men samtidig er dette faget skaper kreativitet hos elever. Læreplan i kunst og håndverk har dette formålet:
"Praktisk skapende arbeid i verkstedene med å gi form til opplevelser og utvikle produkter står helt sentralt i faget. Dette arbeidet omfatter bruk av tradisjonelle og nyere materialer, redskaper og teknikker. Utvikling av fantasi, kreativitet, motorikk og håndlag fra det enkle til det mer avanserte er viktige dimensjoner i faget og forutsetter tid til utprøving og fordypning. Dette gir den enkelte mulighet til å oppleve gleden ved å skape og mestre. Kunnskap om form, farge og komposisjon er avgjørende for å lage produkter som fungerer, og for å framføre visuelle budskap på en hensiktsmessig måte".
Hvis elever bruker IKT på kunst og håndverk da slipper de å tegne, male eller fargelegge for hånd. De kunne bruke data f.eks. ved å tegne en bygning eller et hus. Dattera mi fikk meg fram idéen da hun la fram planen sin når hun blir stor. Hun skal bli designer. Jeg spurte hvorfor, så sa hun at hun skal tegne et gammelt hus og pynte og renovere det. Når jeg tenker meg om, så krever dette faget kreativitet. Men ikke bare det, men også bruk av matematikk fag fordi hun skal jo måle lengde, størrelse for å kunne vite størrelsen på huset. Det betyr at både algebra og geometri blir brukt i denne sammenheng. Samtidig vil hun også skrive en fin anmeldelse hvis hun skal markedsføre huset. Da er vi inne på norsk-faget der elever skriver tekst.
Jeg forstår at det finnes fordeler og ulemper at barn blir utsatt for mye i digitale medier, og derfor er "Media Literacy" et begrep som blir presentert i Synnøves leksjonstekt , og at det å kunne skrive, lese og forstå innholdet. Det er nødvendig å skåne barn fra f.eks. noen internettsider. Dette har forfatteren W. James Potter gitt uttrykk for, i Synnøves leksjonstekst " "Taking control is what media literacy is all about" (Potter 2001:IX). Potter mener at barn og unge idag er blitt bombadert av alle slags informasjoner gjennom digitale medier. Men samtidig kan vi ikke unngå at digitale medier er i stadig utvikling og stadig endringer. Derfor må vi som voksne viser og forteller unger hvordan de skal håndtere digitale verktøy. I en artikkel i boka til Erstad (2005) har Marit Synnevåg ved ITU gitt betegnelsen "digital kompetanse er ferdigheter, kunnskaper og holdninger ved bruk av digitale medier for mestring i det lærende samfunn" (s. 133).
Derfor som voksne og foreldre er det også vårt ansvar å veilede barn og unge om mediebruk. Men det er også mulig å kombinere barns kunnskap om data fra fritidskultur og innføre den i skolen som en del av læring, selvfølgelig ved hjelp av lærere og skoleledelsens støtte. Derfor er det viktig at lærere er kompetente nok til å kunne bruke digitale medier i skolen. "Lærere som er kompetente, engasjerte og ambisiøse på elevenes vegne, er skolens viktigste ressurser" (St.meld. nr. 30, 2003-2004, s. 33).
"[...] udganspunktet for de fleste voksne håndtering af medier - uansett profession - [er] deres egne medieerfaringer, hvilket ofte skaber ben med hensigtsmæssige og holdbare løsninger" (Drotner 2003:10). Spørsmålet blir dermed kva slags kompetanseomgrep som kjem til uttrykk i læreplanen.
Har de tenkt over dette i dykkar fag? Sjekk kva slags fokus læreplanen i dine fag har på digital kompetanse - er det eit kritisk eller kreativt fokus?
Jeg er ikke lærer, men jeg følger litt med hvordan utviklingen av digitale medier i skolen har for barn og unge. Jeg har selv en i skolealder og har også sett og observert at digitalt verktøy er blitt brukt i skolen, ikke så mye som jeg skulle ønske, men mye mer brukt i fritiden. Hvis jeg var lærer ville jeg valgt bruk av digitalt verktøy i kunst og håndverk. Jeg synes det burde satset mer på bruk av digitalt i dette faget fordi faget regnes som "ikke tungt" fag i sammenligne med engelsk, norsk, samfunnsfag og matematikk der må elever lese eller pugge. Men samtidig er dette faget skaper kreativitet hos elever. Læreplan i kunst og håndverk har dette formålet:
"Praktisk skapende arbeid i verkstedene med å gi form til opplevelser og utvikle produkter står helt sentralt i faget. Dette arbeidet omfatter bruk av tradisjonelle og nyere materialer, redskaper og teknikker. Utvikling av fantasi, kreativitet, motorikk og håndlag fra det enkle til det mer avanserte er viktige dimensjoner i faget og forutsetter tid til utprøving og fordypning. Dette gir den enkelte mulighet til å oppleve gleden ved å skape og mestre. Kunnskap om form, farge og komposisjon er avgjørende for å lage produkter som fungerer, og for å framføre visuelle budskap på en hensiktsmessig måte".
Hvis elever bruker IKT på kunst og håndverk da slipper de å tegne, male eller fargelegge for hånd. De kunne bruke data f.eks. ved å tegne en bygning eller et hus. Dattera mi fikk meg fram idéen da hun la fram planen sin når hun blir stor. Hun skal bli designer. Jeg spurte hvorfor, så sa hun at hun skal tegne et gammelt hus og pynte og renovere det. Når jeg tenker meg om, så krever dette faget kreativitet. Men ikke bare det, men også bruk av matematikk fag fordi hun skal jo måle lengde, størrelse for å kunne vite størrelsen på huset. Det betyr at både algebra og geometri blir brukt i denne sammenheng. Samtidig vil hun også skrive en fin anmeldelse hvis hun skal markedsføre huset. Da er vi inne på norsk-faget der elever skriver tekst.
Jeg forstår at det finnes fordeler og ulemper at barn blir utsatt for mye i digitale medier, og derfor er "Media Literacy" et begrep som blir presentert i Synnøves leksjonstekt , og at det å kunne skrive, lese og forstå innholdet. Det er nødvendig å skåne barn fra f.eks. noen internettsider. Dette har forfatteren W. James Potter gitt uttrykk for, i Synnøves leksjonstekst " "Taking control is what media literacy is all about" (Potter 2001:IX). Potter mener at barn og unge idag er blitt bombadert av alle slags informasjoner gjennom digitale medier. Men samtidig kan vi ikke unngå at digitale medier er i stadig utvikling og stadig endringer. Derfor må vi som voksne viser og forteller unger hvordan de skal håndtere digitale verktøy. I en artikkel i boka til Erstad (2005) har Marit Synnevåg ved ITU gitt betegnelsen "digital kompetanse er ferdigheter, kunnskaper og holdninger ved bruk av digitale medier for mestring i det lærende samfunn" (s. 133).
Derfor som voksne og foreldre er det også vårt ansvar å veilede barn og unge om mediebruk. Men det er også mulig å kombinere barns kunnskap om data fra fritidskultur og innføre den i skolen som en del av læring, selvfølgelig ved hjelp av lærere og skoleledelsens støtte. Derfor er det viktig at lærere er kompetente nok til å kunne bruke digitale medier i skolen. "Lærere som er kompetente, engasjerte og ambisiøse på elevenes vegne, er skolens viktigste ressurser" (St.meld. nr. 30, 2003-2004, s. 33).
Saturday, October 3, 2009
Uke 40 - Øvingsoppgave
En kort utredning av Morten Søbys "Digital skole hver dag - om helhetlig utvikling av digital kompetanse i grunnopplæring", ITU Monitor 2009 og artikkelen "Læreren er flaskehalsen".
Den nye læreplanen er fastsatt der det ble innført det 5. grunnleggende ferdighet, "å kunne bruke digitale verktøy". Men dette handler ikke bare om å bruke datamaskiner, men også om kompetanse til å kunne håndtere slike verktøy som kan gi dem et godt utgangspunkt i læringsarbeid. Samtidig er det også viktig at kompetansen kan bidra til barn og unges utvikling og kan gi dem dømmekraft om hvordan de skal være kritiske ved bruk av digitale medier.
Vi kan ikke unngå at digitale medier er i stadig utvikling og vi kan ikke stoppe utviklingen. Derfor er det viktig å være oppdatert om hva skjer i den digitale verden, dermed er ferdigheter ikke nok. Digital kompetanse er et mer dekkende begrep. "Kompetanse kan forstås bredt som en kombinasjon av ferdigheter, kunnskap og holdninger" (Søby, 2005, s. 30).
Søby mener at det å være kompetent er også et godt grunnlag for både voksne og barn der de lærer om å være kritiske ved bruk av digitale medier. Dette bidrar også at de lærer om nettvett, etiske retningslinjer og skal kunne navigere trygg og meningsfullt i en digital hverdag.
Samfunnet, foreldre og skolen har et ansvar for at barn og unge er trygge når de surfer på nettet. Det er derfor viktig at de lærer hvordan å navigere slik at de kan velge "trygge" sider som de kan bruke både som underholdning og i læringsarbeidet. "Utdanningspolitikken har et ansvar for at barn og unge får mulighet til å utvikle digital kompetanse som gjør dem i stand til å være kritiske og kreative kunnskapsbrukere, og ikke minst kunnskapsprodusenter" (Søby, 2005, s. 35).
Dette gjenspeiler i hvordan myndighetene og skolen samarbeider fordi det her også snakker om bevilgninger til skolen.
Skolen er en viktig arena for barns utvikling slik at de fungerer på den digitale verden.
ITU Monitor 2009 viser at det fortsatt er store skiller ved bruk av digitale medier mellom skolene. Videregående skoler er kommet litt stykke på vei, men grunnskolene har fortsatt langt å gå. Det gjenstår fortsatt mye arbeid før grunnskolene kan tilby like ressurser til alle elever i utvikling av digital kompetanse. Undersøkelsen fra ITU 2009 viser at det fortsatt finnes skoler uten internett forbindelser. I mange skoler deler flere elever på én PC. Samtidig viser undersøkelsen at det også er mange lærere som ikke har integrert digitale medier i skolen. Dette fordi de ikke har kapasitet til å lære selv og kan dermed ikke innføre til skolearbeidet, og fordi noen skoler ikke har ressurser til å kunne innføre dette. Dette er snakk om bl. annet infrastruktur, drift, kompetanseheving blant lærere og samarbeid mellom skoleeiere og skoleledere. Her er store utfordringer i vente.
Derfor er spørsmålet "er læreren flaskehalsen"? Jeg mener at alt dette henger sammen, lærerens kompetanse, økonomiske bevilgninger slik at lærere får tid til å bli med på kurs og får tid til å øve seg på digitale medier, også velvilje fra skoleledelsen. I forslaget til Statsbudsjettet for 2004 var det en kortfattet visjon for programmet slik: "Digital kompetanse for alle" (Program for digital kompetanse 2004-2008, s. 13.). "Visjonen handler om at digital kompetanse skal gjøres til alles eiendom"(ibid). Men samtidig viser det seg at det fortsatt er økonomiske bevilgninger som er hovedutfordringen at skolene ikke greier å innføre nok infrastruktur til skoler samt kompetanseheving til lærere. Det er også snakk om å satse mer for å tilrettelegge IKT for personer med nedsatt funksjonsevne, til seniorer og til ansatte som ikke har nok IKT kompetanse.
"Offentlige tjenester skal så langt det er mulig ta utgangspunkt i brukernes behov i konkrete livsfaser. Offentlige internettsider skal være brukervennlige og oppfylle internasjonale retningslinjer for design og universell utforming" (med universell tilgang menes at informasjonssystemer utformes slik at brukere med ulike former for funksjonshemming eller andre grupper med særskilte behov kan få tilgang til og benytte systemene) (eNorge 2005, s. 24). Her snakker vi om at økonomiske rammer skal dekke alle forskjellige behov. Det er derfor en kjempesatsing områder for regjeringen at kommuner, fylkeskommuner har nok økonomi til å drifte IKT. Barn som ikke bruker PC hjemme må gis tilbud om dette på skolen, derfor spiller skolen en viktig rolle med å bygge ned digitale skiller (Søby, 2005).
En del skoler i Norge har godt infrastruktur, mens andre ikke. Økonomiske virkemidler er nok den største utfordringen, også en stor forståelse fra nasjonalt, regionalt og kommunalt nivå. Jeg vil derfor konkludere at Norge har egentlig kommet litt langt når det gjelder IKT satsing i sammenligne med andre land, men samtidig ligger fortsatt store utfordringer for å nå de målene. Så lenge utdanningspolitikken ikke satser på IKT og legger vekt på helhetlige og langsiktige perspektiver er Norge fortsatt langt å gå i sammenligne med andre land som f.eks: Finland, New Zealand, Storbritannia og Singapore (Søby, 2005).
Den nye læreplanen er fastsatt der det ble innført det 5. grunnleggende ferdighet, "å kunne bruke digitale verktøy". Men dette handler ikke bare om å bruke datamaskiner, men også om kompetanse til å kunne håndtere slike verktøy som kan gi dem et godt utgangspunkt i læringsarbeid. Samtidig er det også viktig at kompetansen kan bidra til barn og unges utvikling og kan gi dem dømmekraft om hvordan de skal være kritiske ved bruk av digitale medier.
Vi kan ikke unngå at digitale medier er i stadig utvikling og vi kan ikke stoppe utviklingen. Derfor er det viktig å være oppdatert om hva skjer i den digitale verden, dermed er ferdigheter ikke nok. Digital kompetanse er et mer dekkende begrep. "Kompetanse kan forstås bredt som en kombinasjon av ferdigheter, kunnskap og holdninger" (Søby, 2005, s. 30).
Søby mener at det å være kompetent er også et godt grunnlag for både voksne og barn der de lærer om å være kritiske ved bruk av digitale medier. Dette bidrar også at de lærer om nettvett, etiske retningslinjer og skal kunne navigere trygg og meningsfullt i en digital hverdag.
Samfunnet, foreldre og skolen har et ansvar for at barn og unge er trygge når de surfer på nettet. Det er derfor viktig at de lærer hvordan å navigere slik at de kan velge "trygge" sider som de kan bruke både som underholdning og i læringsarbeidet. "Utdanningspolitikken har et ansvar for at barn og unge får mulighet til å utvikle digital kompetanse som gjør dem i stand til å være kritiske og kreative kunnskapsbrukere, og ikke minst kunnskapsprodusenter" (Søby, 2005, s. 35).
Dette gjenspeiler i hvordan myndighetene og skolen samarbeider fordi det her også snakker om bevilgninger til skolen.
Skolen er en viktig arena for barns utvikling slik at de fungerer på den digitale verden.
ITU Monitor 2009 viser at det fortsatt er store skiller ved bruk av digitale medier mellom skolene. Videregående skoler er kommet litt stykke på vei, men grunnskolene har fortsatt langt å gå. Det gjenstår fortsatt mye arbeid før grunnskolene kan tilby like ressurser til alle elever i utvikling av digital kompetanse. Undersøkelsen fra ITU 2009 viser at det fortsatt finnes skoler uten internett forbindelser. I mange skoler deler flere elever på én PC. Samtidig viser undersøkelsen at det også er mange lærere som ikke har integrert digitale medier i skolen. Dette fordi de ikke har kapasitet til å lære selv og kan dermed ikke innføre til skolearbeidet, og fordi noen skoler ikke har ressurser til å kunne innføre dette. Dette er snakk om bl. annet infrastruktur, drift, kompetanseheving blant lærere og samarbeid mellom skoleeiere og skoleledere. Her er store utfordringer i vente.
Derfor er spørsmålet "er læreren flaskehalsen"? Jeg mener at alt dette henger sammen, lærerens kompetanse, økonomiske bevilgninger slik at lærere får tid til å bli med på kurs og får tid til å øve seg på digitale medier, også velvilje fra skoleledelsen. I forslaget til Statsbudsjettet for 2004 var det en kortfattet visjon for programmet slik: "Digital kompetanse for alle" (Program for digital kompetanse 2004-2008, s. 13.). "Visjonen handler om at digital kompetanse skal gjøres til alles eiendom"(ibid). Men samtidig viser det seg at det fortsatt er økonomiske bevilgninger som er hovedutfordringen at skolene ikke greier å innføre nok infrastruktur til skoler samt kompetanseheving til lærere. Det er også snakk om å satse mer for å tilrettelegge IKT for personer med nedsatt funksjonsevne, til seniorer og til ansatte som ikke har nok IKT kompetanse.
"Offentlige tjenester skal så langt det er mulig ta utgangspunkt i brukernes behov i konkrete livsfaser. Offentlige internettsider skal være brukervennlige og oppfylle internasjonale retningslinjer for design og universell utforming" (med universell tilgang menes at informasjonssystemer utformes slik at brukere med ulike former for funksjonshemming eller andre grupper med særskilte behov kan få tilgang til og benytte systemene) (eNorge 2005, s. 24). Her snakker vi om at økonomiske rammer skal dekke alle forskjellige behov. Det er derfor en kjempesatsing områder for regjeringen at kommuner, fylkeskommuner har nok økonomi til å drifte IKT. Barn som ikke bruker PC hjemme må gis tilbud om dette på skolen, derfor spiller skolen en viktig rolle med å bygge ned digitale skiller (Søby, 2005).
En del skoler i Norge har godt infrastruktur, mens andre ikke. Økonomiske virkemidler er nok den største utfordringen, også en stor forståelse fra nasjonalt, regionalt og kommunalt nivå. Jeg vil derfor konkludere at Norge har egentlig kommet litt langt når det gjelder IKT satsing i sammenligne med andre land, men samtidig ligger fortsatt store utfordringer for å nå de målene. Så lenge utdanningspolitikken ikke satser på IKT og legger vekt på helhetlige og langsiktige perspektiver er Norge fortsatt langt å gå i sammenligne med andre land som f.eks: Finland, New Zealand, Storbritannia og Singapore (Søby, 2005).
Uke 40 - Digital kompetanse
2. okt. 2009
Dette var 2.dagen der Synnøve og Kristin foreleste om mediedanning, endring og strategi, også fortsettelse av tema digital kompetanse og kompetansehjulet som Kjell nevnte første dagen. Mellom øktene hadde vi gruppediskusjon og gruppeoppgave. Vi diskuterte i gruppen om "Korleis fangar skulen gjennom læreplanane opp born si tidlegare og parallelle erfaring med medium?" og den andre om "Stig Roland Asks Triologi om IT & økonomi. Her var det mye stoff som ble presentert, og mye utfordringer og forventninger. Dette til lærere, elever og skoleledere. Hva slags forventninger har foresatte til lærere? Hvordan kan lærere tilpasse etter barn og unges mediebruk og vice versa?
Her var vi inne på tema "læreren som flaskehalsen". Dette fordi i ITU Monitor 2009 ble det påpekt på resultatet at det fortsatt er mange lærere som ikke er kompetent nok når det gjelder bruk av IKT i skolen. Selv om infrastruktur er viktig for at elevene skal kunne øve på mer ved bruk av data i skolen er det ikke lenger en hovedutfordringene i forbindelse med bruk av IKT i skolen. Dette har også Cuban (2001) konkludert "at det ikke er tilstrekkelig med datamaskiner på skolene for å endre pedagogisk praksis, men at lærerne trenger muligheter og ressurser slik at de kan lære hvordan ny teknologi kan anvendes og utnyttes i læringsaktiviteter på skolen" (ITU Monitor 2009, s. 14).
Kompetansehjulet: faktorer for digital kompetanse i grunnopplæringen. Det er denne som er også den største utfordringen. Hjulet består av seks faktorer hvor alle er like vesentlige og må på plass for å sikre hjulets fremdrift. Hvis én faktor eller flere mangler, går utviklingen saktere eller stopper opp. "Endringsprosessen mot digital kompetanse i skolen må skje både fra sentrale og regionale utdanningsmyndigheter og ikke minst i skolene på lokalt plan" (Søby, 2005, s. 39).
Media Literacy er dermed et vesentlig tema. Er det nok med IKT ferdighet, hva med kompetanse? Morten Søby (2005) har definert digital kompetanse som er "ferdigheter, kunnskaper, kreativitet og holdninger som alle trenger for å kunne bruke digitale medier for læring og mestring i kunnskapssamfunnet" (s. 8). Han mener at kompetanse er mye mer enn ferdighet og hevder at kompetanse bygger på både ferdigheter og kunnskaper samt holdninger eller dømmekraft til å kunne vurdere og forstå sammenhenger. Derfor er digital kompetanse et mer dekkende og et mer dynamisk begrep enn det "å kunne bruke digitale verktøy" (s. 33).
Vi var inne på hva er skolens rolle når det gjelder mediedanning? Eller er det foreldre som skal passe på hvilke nettsider barn er inne på?
I Stig Roland Asks Triologi om IT og økonomi var vi inne på en skole i Sverige, Falkenberg skole der hver elev fra 7, 8 og 9 år og lærere disponerer hver sin PC. Mål for dette prosjektet var å øke kvaliteten på utdanning på skoler i kommunene.
Kristin avsluttet med at dagens voksne er digitale immigranter, mens de unge er digitalt innfødde. Men jeg også mener at det er mange voksne som er "digital ignorants" eller hur?
Personlig så liker jeg å oppdatere på digitale medier selv om jeg må innrømme at jeg også er "ignorant" på mange verktøy. Jeg synes det er kjekt for meg å kunne følge med hvilke nettsider jeg og min datter kan holde unna. Forebygging er nok kjempeviktig. Men samtidig er jeg også opptatt av at barn og unge vet hvordan de skal forholde seg på nettsamfunn og at de også blir oppdatert. Rune Krumsvik (2004) skrev i boka si fra en sitat av Cuban (2001) at "Before we can get the education revolution rolling, we need to recognize that our public schools are low-tech institutions in a high-tech society" (s. 7). Så skolen er nok langt mer å gå for at barn og unge greier å henge med på et high-tech samfunn.
Subscribe to:
Posts (Atom)
