Refleksjon - DKL103

Det har vært mye teori på DKL103, men samtidig føler jeg at jeg har fått med meg mye nyttige ting i forbindelse med dette studiet. Jeg har fått med meg hva digital kompetanse er, og hvordan flere forskere mener om dette begrepet. Her var vi også inne på læringsteorier som Prinds introduserte i boka si: Rum til læring og om læringsprosesser. Samtidig er det også nyttig å sette seg inn hvordan det er å være en IKT-veileder som skal støtte og hjelpe en lærer om bruk av digitale verktøy og arbeidsmåter for å nå konkrete kompetansemål. Her er det mye å ta med seg. Vi var også inne på noen skoler som har lykkes med IKT bruk i skolene.

Kanskje er det bruk av vurdering av basisferdigheter som jeg er mest inne på i realiteten siden jeg har opplevd dette gjennom foreldresamtale, og jeg er ganske fornøyd med dette etter at jeg fikk vite hvordan dattera mi har oppnådd målet i skolearbeidet, selv om jeg skulle ønske at det skulle ha begynt med karaktervurdering også i mellomtrinnet. Vi tok også opp bruk av LMS (Learning Management System) og ulike meninger om dette, både som ulemper og fordeler. Siden jeg jobber i administrasjonen og bruker mye data, er jeg glad for å få kjennskap til LMS siden jeg bruker mye Fronter i jobbsammenheng.

Dette semesteret har vært mye utfordringer, både i skole- og jobbsammenheng, men jeg føler at jeg likevel har gjort en god innsats og er fornøyd med resultatet. Vi fikk mange gode lenker som jeg kan kikke på senere. Jeg er ganske fornøyd med undervisningen og dette fører faktisk til at det fortsatt er mulig å kombinere studiet ved siden av full jobb.

Uke 48 - Refleksjon

På siste dagen på samlingen var vi i gruppe samlet for å gå gjennom mappeoppgave 3. Vi rettet de feilene vi så, og korrigerte hverandre. Vi er så å si ferdig med oppgaven, kun litt justering. Vi var enige om hvordan oppgaven skal se ut, og var fornøyd på slutten. Så nå er det bare å vente på vurdering for å se hvilke 2 mappeoppgaver vi skal velge og levere til eksamen.

Uke 48 - Andre dag

I dag er siste dagen for denne samlingen for DKL103, og vi fikk 2 oppgaver som vi skal jobbe i gruppe. Kristin var foreleser de 2 siste dagene, og ellers de fleste samlingene, men vi fikk besøk av Kjell for å opplyse om eksamensinformasjon og eksamensforberedelse. På slutten av dagen fikk vi jobbe med mappeoppgave 3 der vi samlet i gruppe.

Oppgave 2:

"Bruk av egnethet av fire LMS" kan synes som et god kilde i forhold til å vurdere ulike LMS.
Gjør dere opp en mening om man i dette tilfellet har gjort:

1) Et riktig utvalg
2) Har brukt et relevant sett med vurderingskriterier.

Strukturer svaret, og gi relevante begrunnelser ut fra:

- Det dere vet, eller kan finne ut, om hvilke LMS som er i bruk i Norsk skole.
- Det dere mener er relevante vurderingskriterier i forhold til LMS.

Ulike LMS:

1) Siden PedIT ikke er brukt i høyere utdanning, er den ikke blitt vurdert i denne rapporten. Men vi synes likevel at rapporten burde tatt med PedIT. Det hadde vært spennende å lese en rapport som vurderte alle de forskjellige LMS-er som er tilgjengelig i Norge.

2)
a) Meldingsutveksling - E-post både med elever og foreldre.
b) Fellesdokumenter - viktig, samskriving, papir.
c) Forum - viktig funksjon, fungerer best på høyere klassetrinn.
d) Chat - viktigere for elevene, ikke så viktig for lærerne. Kan heller fungere som en læringsarena for hvordan man skal oppføre seg i et nettsamfunn (nettby, facebook, etc.)
e) Planlegging og rekkefølgestyring - virker interessant.
f) Kalender -pluss funksjon, selv om det ikke er like nødvendig for alle.
g) Arkiv - kjekt for elever som enten jobber på skolen/hjemme, slik at man får tilgang på dokumentet uansett hvor man er. På Fronter, er det: mitt arkiv; mens på PedIT: personlige side.
h) Innlevering og tilbakemelding - viktig ting i LMS, slippe papirmølle.
i) Evaluering - Fronter fungerer veldig bra, mens det kan være klønete på PedIT. Viktig for innlevering og tilbakemelding.
j) Flervalg - kjekt funksjon i Fronter, mye brukt både i grunnskolen og i høyere utdanning.
k) Statistikk og oppfølging - finnes muligheten her. Kan lage statistikker for antall aktive brukere i et fag. Mye viktigere fra ungdomsskolen og oppover. Mindre brukt på PedIT.
l) Tilpasset forside - viktig, må vise at man ønsker å inkludere lesere til å opprette siden.
m) Bruker import - denne funksjonen finnes i PedIT der man kan importere brukere til en annen skole. Fortsatt ikke mulig i Fronter.

Punkt til forbedring:

• Bilderedigering direkte i LMS.
• Lyd, i forhold til svaksynte, personer med lese- og skrivevansker

Oppgave 3:
Blant annet kan publikasjonen fra Futurelab "Opening Education - Social software and learning" (Owen et al., 2006) gi grunnlag for å stille spørsmål. Gjør dere opp en mening om:

1) I hvilken grad egner typiske LMS seg i forhold til det å forberede unge lærende på en sammensatt og livslang digital læringsarena?

2) Betyr det at vi kan/bør hive ut LMS fra skolene?
Strukturer svaret, og gi relevante begrunnelser.

1) De fleste barn og unge er digitalt innfødte, mens mange voksne er digitalt immigranter (eller ignoranter). Det er viktig å innlemme barns interesser på data utenfor skolen inn i skolearbeidet.

• Via samskriving
• Bruk av E-læring i fjernundervisning
• Nettbasert læring (man kan sitte hvor som helst i verden for å være med på undervisning)
• Fleksibel læring der elevene bestemme sitt eget tempo uansett tid og sted
• Både som faglig og sosial læring (kommuniserer med andre barn og unge i andre land om felles interesser)
• Samarbeid og kan kommentere og gi vurdering med hverandre. Får tilbakemelding raskt
• Tilrettelegging
• Alltid tilgjengelig
• Universell utforming (tilpasset brukere med nedsatt evner, superior/pensjonister, funksjonshemmede)

2) Nei, vi kan ikke hive ut LMS fra skolene. LMS er kjempeviktig.

Uke 48 - Samling

Første dag på denne siste samlingen tok vi opp tema om LMS (Learning Management System) som på godt norsk kalt, læringsplattform. Her har vi diskutert de 2 mest brukte LMS: PedIT som er mest brukt for grunnskolene og Fronter som er for høgskolenivå. Vi nevnte også om It's Learning som NTNU bruker. Første gruppeoppgave fikk vi om dette tema:

"LMS i fremtidens læringsmiljø" er sist utkomen rapport med forsking kring LMS si rolle/
potensiale i den digitale skulen.
I desse dagar er det på trappene ei ny grunnskulelærarutdanning som skal tre i
kraft frå hausten 2010. Med bakgrunn i innhaldet i ITU Monitor 2007 og "det
digitale kompetansehjulet" til Søby (2007):
Gjer dykk opp ei meining om lærarutdanninga si oppgåve i høve til å integrere
digitale verkty i skulen.
1. Korleis kan lærarutdanninga påverke utviklinga? Prøv å ver litt konkret.
2. Kvifor har/har ikkje lærarutdanninga eit ansvar her?
3. Korleis bør dette påverke innhaldet i den nye grunnlærarutdanninga?
Strukturer svaret, og gje relevant sett med grunngjevingar:

Gruppe har kommet fram med et utdrag av svar her:

1) 1. Hvordan kan lærerutdanninga påvirke utviklingen?

Ved å bruke digitale verktøy i mye større grad enn det som er tilfellet den dag i dag. Foreleseren må vise konkrete eksempel på hvordan en kan bruke digitale verktøy i en undervisningssituasjon. De kan også la studenter få gjennomføre undervisningsoppleggene. På den måten får studenter se hvordan IKT i undervsingen kan være med på å gjøre bruk av digitale verktøy meningsfullt for elevene.

2. Hvorfor har/har ikke lærerutdanningen et ansvar her?

Lærerutdanningen har selvsagt et ansvar her. Det er i denne instutisjonen at framtiden sine lærere skal formest, og IKT vil bare bli viktigere og viktigere fremover. Det er som med lærerutdanningen som med alt annet. De må følge med i tiden.

3. Hvordan bør dette påvirke innholdet i den nye grunnlærerutdanningen?

I den nye grunnlærerutdanningen vil studentene få mulighet til å spesialisere seg på enten barnetrinnet eller ungdomstrinnet. Dette gjør at en som foreleser i de ulike fagene kan gi opplæring til studentene utifra hvilket årstrinn de spesialiserer seg på. Det er viktig at en som foreleser, integrerer IKT enda mer enn det blir gjort i dag, og kanskje enda viktigere blir det å tilpasse denne IKT opplæringen til de ulike trinnene. De studentane som velger å spesialisere seg på barneskolen får et opplegg som passer til nettopp barneskoletrinnet.

Frie tanker omkring problemstillingene:

Lærerutdanningen er til for å utdanne lærere til nye pedagoger i skolen. Kunnskapsløftet setter rammene for hva dagens skole skal inneholde. Digitale verktøy er en av de fem grunnleggende ferdighetene, og det er et eksplisitt krav at digitale verktøy skal integreres i alle fag.

"Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen" (Utdanningsdirektoratet).

For at det skal bli lettere å implementere IKT i skolene bør opplæringen av IKT begynne fra lærerskolestudenter. På lærerskoler kan de gjøre dette på følgende måter:

* Bruk av digitalt verktøy bør være en del av obligatorisk fag som en del av lærerutdanning. Dette kan medføre til at lærerskolestudenter som skal en gang bli lærere blir "tvunget" til å innføre IKT i skolene. Dette kan dermed bidra til at de kan påvirke pedagogene til å innlemme IKT som en del av obligatorisk fag.

* DKL skal være et obligatorisk fag i tillegg til de andre obligatoriske fagene. Et ønske er at det skal være minst 2 timer IKT i uka. Dette er en forutsetning for at lærerne skal bli trygge på å bruke IKT i undervisningen.

* Mediedanning bør være et viktig punkt i både DKL som fag og i pedagogikk. Dermed bør det i større grad øke satsing av IKT som skoleledere prioriterer i sine skoler.

* Pedagogene trenger å erkjenne hvor viktig IKT er som en del av læringsarbeidet.

* Bruk av digitale mapper og vurdering må øves på av studentene.

* Læreskolestudenter som skal ut i praksis må skrive oppgaver ved bruk av LMS. Dette er en viktig jobb der de skal administrere LMS.

* Man må lære å beherske bruk av IKT i praksis.

* Læreskolestudenter må lære de grunnleggende bruksområder av digitale verktøy slik at de blir digitalt kompetente.

Digitalt læringsmiljø

Disse tre siste ukene har vi tema: Digitalt læringsmiljø. Dette tema er støtteleksjon til den siste mappeoppgaven der vi skal beskrive et scenarie for en læringsprosess som IKT-veiledere. I det første tema som gjelder for uke 46 har vi repetisjon om digital kompetanse der vi tok opp Søby sitt kompetansehjul og viktige faktorer for digital kompetanse i grunnskolene. Her er det nevnt om ITU Mentor. Målet er å kunne støtte skoleledelere med integreringen av IKT i skolene. "ITU Mentor er en ressurs for refleksjon og skoleutvikling som støtter skoleledere i arbeidet med digital kompetanse. Ved å bruke ITU Mentor kan skolens utviklingsplaner og strategier styrkes, for å sikre at skolen gir læring for fremtiden" (ITU Mentor).

Her har vi også tatt opp tema om UNINETT ABC. Dette er støttet av Kunnskapsdepartementet som har mål med å hjelpe skolesektoren med IKT løsninger og teknologivalg. Selskapets visjon er: "Å bidra til en innovativ utdanningssektor som lykkes med å øke elevers og studenters læringsutbytte, basert på en velfungerende IKT-infrastruktur i sektoren med et rikt tilfang av digitale tjenester og anvendelser for læring" (Uninett ABC)

Denne første leksjonen av tema digitalt læringsmiljø tok vi også opp om hvordan grunnskolene forsøkte med ta i bruk IKT i avgangsprøvene, men dette er fortsatt et langt skritt å ta før skolene føler at de skal lykkes med integreringen av IKT i skolene.

I uke 47 tok vi opp Prinds Rum til læring. De tre rommene som Prinds nevnte i boka: Undervisningsrommet, Treningsrommet & Studierommet er med på å bidra hvordan lærerne kan finne et undervisningsopplegg som en del av elevenes læringsprosesser. Her er det også nevnt læringsteorier og hvilke konsekvenser har disse for undervisningen. Det er også viktig å nevne bruk av IKT som en del av undervisning.

I uke 48 og siste leksjonen for dette studiet tok vi opp Owen som forklarer om barn og ungdoms bruk av IKT både utenfra og innenfor skolen. Han mener at det er svært viktig å inkorporere barns interesser med digitale medier inn i skolearbeidet for å vekke interesse i faget. Han fastslår at bruk av IKT er i stadig utvikling og at barn og ungdom skaper ny måte å lære på. "It identifies changes in the way that young people relate to each other and to cultural media - rip - mix - burn creativity" (Owen, 2006, s. 45).

____________________________________________________________
Prinds, E. (1999) Rum til læring. København, Center for Teknologistøttet Uddannelse.

Mappeoppgave 3

Vi har nå kommet langt med oppgaven. Gruppa har hatt en del møte og ble enige om hva vi skal skrive om. Det blir litt korrigering og finpussing slik at vi kan sy sammen denne oppgaven. Som ofte er oppgavetekstene litt forvirrende med det samme man leser dem. Dette gjelder også for denne gangen, men etterhvert når man begynner å skrive, fosser idéene også. Men så er det å begrense igjen hvor langt skal man dekke et tema, og samtidig er det også å passe på å begrense ord slik at man ikke skriver utover rammen på oppgaven.

Det nærmer seg slutten på dette studiet. Vi skal ha de 2 siste samlingene i denne uka. Dette studiet, DKL103 er mest teori, men samtidig er det også nyttig. Her har vi fått vite om hvordan andre skoler praktiserer IKT som en del av læringsarbeidet. Jeg føler at jeg er litt frustrert når jeg hører at andre skoler har kommet langt med IKT, mens andre ligger langt etter i utviklingen. Det er urettferdig, og jeg tror ikke at det blir noe satsing innenfor dette området i nær fremtid når det er snakk om nedleggelser av skoler overalt. Det blir nok snakk om sparing.

Mappeoppgave 3

Vi hadde vår første gruppemøte tirsdag, og vi var blitt enige om hvem skal skrive hva. Møtet gikk fint og vi skal samskrive ved bruk av Google docs. Vi skal møte igjen på mandag, den 16.11 etter arbeidstid og skal bli enige om hva vi skal gjøre videre.

Mappeoppgave 3

Idag fikk vi den tredje og siste mappeoppgaven. Det blir en gruppeoppgave som lyder slik: "I rollen som IKT-veiledere, beskriv scenariet for en læringsprosess".

Første møte med gruppe blir i morgen. Om å gjøre å være forberedt på problemstilling slik at vi vet hva vi skal skrive om. Det tar tid å finne stoff og å skrive tema.

Mappeoppgave 2

Nå har denne oppgaven levert. Selve oppgaven er egentlig ikke vanskelig siden jeg har nå gått gjennom nesten alle pensum, og jeg hadde også god tid med å bli ferdig med oppgaven. Men samtidig er det denne "lærertenkning" da. Jeg prøvde så godt jeg kan å forestille meg som lærer, men det kan hende at jeg fortsatt mangler "instinkt". Jeg "forhørte" nesten dattera mi hvordan det er i deres skole for å få forståelse for i deres bruk av IKT i skolen.

Jeg likte egentlig oppgaveteksten og å bruke Philppa Lee sin modell fordi man ser tydelig kriterier for å lykkes med IKT i skolen, og hvordan man oppnår et resultat ved å følge hvert enkelt kriterie. P. Lee sin modell tok vi opp på leksjonstekt i uke 43.

Da jeg begynte å skrive fikk jeg mange idèer, men så fikk jeg problem med å avgrense og oppsummere. Jeg måtte prøve å få til slik at det ikke blir utover grensen. Jeg prøvde så godt jeg kan, og for mitt vedkommende er jeg fornøyd med resultatet. Venter nå spent på tilbakemelding om 3 uker.