Tenkeverktøy

Tenkeverktøy

Tankekart er et godt verktøy til å bruke for elever på skolen. Hovedprinsippet til tankekart ifølge Novak og Cañas er at dette skaper ny kunnskap, og dessuten kan også brukes som evalueringsverktøy. Dette har Jonassen støttet. Han hevder at bruk av digitalt tenkeverktøy kan få studenter til å engasjere og lære kritisk tenkning. Verktøyet kan få studenter til å få en ekte forståelse av hva de holder på med eller hva de studerer på en meningsfylt måte. Digitalt verktøy skal ikke brukes som en slags hjelper (tutor), men som verktøy og dermed har de ansvaret for planlegging og at de lærer med vektøyet, og ikke av verktøyet, ifølge Jonassen.

Novak og Cañas deler samme syn som Jonassen at ved bruk av digitalt verktøy får studenter til å forstå, og ikke bare husker ting. Psykologen Ausubel i artikkelen til Novak og Cañas beskriver to forskjellige læring: en læring i forbindelse med pugging (rote learning) og meningsfylt læring (meaningful learning). Å lære utenat uten å ha noe forhold til noe man holder på med er lett å glemme, mens hvis man jobber kritisk og forstår hva en holder på med blir man konstruktiv og kan føre til at man skaper ny kunnskap.

I et digitalt verktøy er det viktig å ha et sentralt spørsmål eller tema (focus question). Dette fører til at man kan bygge et mer spennende tankekart. Dermed kan man opprette cross-links hvor man kan finne begrep som henger sammen. Så lenge man greier seg å bygge nyttige lenker, kan man bygge opp et spennende tankekart. Novak og Cañas mener at et digitalt tenkeverktøy kan bli et kraftig verktøy pga at det fungerer som et plattform (scaffold) for å organisere og strukture og bygge ny kunnskap. Et digitalt tenkeverktøy fungerer bare ikke som et verktøy for å bygge ny kunnskap, men også kan brukes på skoler, høgskoler eller universiteter til å bygge læreplanen og studieplanen der flere medarbeidere kan samarbeide eller jobbe samtidig online. Men som Jonassen konstaterer at et digitalt verktøy er et unyttig verktøy hvis det mangler brukere. Det er brukere som skaffer kunnskap om hvordan tankekartet skal bygges opp, og ikke verktøyet. Dermed er det menneskers hjerne som har ansvaret for hvordan et digitalt verktøy skal fungere, og ikke verktøyet i seg selv. Det er ikke verktøyet som forteller oss hva vi skal gjøre, men vi forteller verktøyet hva vi ønsker å gjøre.