Education Today and Tomorrow

Tenkeverktøy

Tenkeverktøy

Tankekart er et godt verktøy til å bruke for elever på skolen. Hovedprinsippet til tankekart ifølge Novak og Cañas er at dette skaper ny kunnskap, og dessuten kan også brukes som evalueringsverktøy. Dette har Jonassen støttet. Han hevder at bruk av digitalt tenkeverktøy kan få studenter til å engasjere og lære kritisk tenkning. Verktøyet kan få studenter til å få en ekte forståelse av hva de holder på med eller hva de studerer på en meningsfylt måte. Digitalt verktøy skal ikke brukes som en slags hjelper (tutor), men som verktøy og dermed har de ansvaret for planlegging og at de lærer med vektøyet, og ikke av verktøyet, ifølge Jonassen.

Novak og Cañas deler samme syn som Jonassen at ved bruk av digitalt verktøy får studenter til å forstå, og ikke bare husker ting. Psykologen Ausubel i artikkelen til Novak og Cañas beskriver to forskjellige læring: en læring i forbindelse med pugging (rote learning) og meningsfylt læring (meaningful learning). Å lære utenat uten å ha noe forhold til noe man holder på med er lett å glemme, mens hvis man jobber kritisk og forstår hva en holder på med blir man konstruktiv og kan føre til at man skaper ny kunnskap.

I et digitalt verktøy er det viktig å ha et sentralt spørsmål eller tema (focus question). Dette fører til at man kan bygge et mer spennende tankekart. Dermed kan man opprette cross-links hvor man kan finne begrep som henger sammen. Så lenge man greier seg å bygge nyttige lenker, kan man bygge opp et spennende tankekart. Novak og Cañas mener at et digitalt tenkeverktøy kan bli et kraftig verktøy pga at det fungerer som et plattform (scaffold) for å organisere og strukture og bygge ny kunnskap. Et digitalt tenkeverktøy fungerer bare ikke som et verktøy for å bygge ny kunnskap, men også kan brukes på skoler, høgskoler eller universiteter til å bygge læreplanen og studieplanen der flere medarbeidere kan samarbeide eller jobbe samtidig online. Men som Jonassen konstaterer at et digitalt verktøy er et unyttig verktøy hvis det mangler brukere. Det er brukere som skaffer kunnskap om hvordan tankekartet skal bygges opp, og ikke verktøyet. Dermed er det menneskers hjerne som har ansvaret for hvordan et digitalt verktøy skal fungere, og ikke verktøyet i seg selv. Det er ikke verktøyet som forteller oss hva vi skal gjøre, men vi forteller verktøyet hva vi ønsker å gjøre.

Sosial web 1

OPPGAVE 1

Jeg valgte å bli medlem av disse 3 nettsamfunn:

a) MSN = grei å bruke. Man kan skrive, snakke og ringe til familien og venner gratis. Deltakere må være pålogget før de kan kommunisere med hverandre.

b) Nettby = litt skeptisk. Man kan laste opp bilder, men alle kan se dem. Man kan også se andres logg. Det er ingen kontroll her. Alt blir lett tilgjengelig.

c) Picasa = bra å bruke for bilderedigering. Man kan fjerne røde øyne og kan endre farge på bilder. Man kan dele bilder på PC’en.

Artikkel til Wesch og Selwyn:

Sosiale nettverkstjenester i klasserommet bør en tillate etter synet til Michael Wesch, professor i kulturantropologi. Han ønsker velkommen bruk av bærbar PC, mobiltelefoner og iPod som læringsverktøy i klasseromsundervisning. Studenter må få lov å bruke kraftige verktøy for å lære og å tilegne informasjoner hvor de kan dele med andre. Studenter må få bruke sin digitalkompetanse på skolen. Han vil sette søkelyset på å integrere nettverkstjenestene som en del av læringsprosessene i skolen og ikke som et hinder for læring. Studenter ønsker å utveksle informasjon, ikke bare motta den. Det er viktig å få fram vesentlige spørsmål som kan lede til diskusjon blant tilskuere, eller et betydningsfullt tema som kan få tilskuere til å delta og debattere. Han mener også at dagens klasseromsundervisning er mer fokusert på å få et godt karakterresultat enn å få en meningsfylt utforsking av verden vi lever i og delta i å skape noe. Bruk av digitale hjelpemidler er dermed en løsning.

Wesch sitt neste prosjekt er å utforske anonymitet på internett. Han forsker og prøver å finne digitale hjelpemidler studenter kan bruke for å samarbeide og dele, og som er godt egnet til prosjektarbeid. Disse verktøyene må være fritt tilgjengelige, kan bruke som notater, samle informasjon og som lett kan gjenfinne den. Han nevnte dermed Diigo, Evernote og Tiddlywiki som har noen av disse egenskapene. Han fant ut at kombinasjonen av Evernote og Diigo er en utmerket løsning for prosjektet om anonymitet på weben. Evernote for å håndtere private notater og Diigo for deling med informasjon og samarbeid med andre via nett.

Neil Selwyn, sosiolog, derimot motsetter seg dette. Han er skeptisk til bruk av sosiale web som en del av læring og undervisning på skolen. Han mener at internett er et godt verktøy, men samtidig kan dette ikke måle seg med den formelle undervisningen på skolen der lærerne og elevene er tilstede i et klasserom. Lærerne følger læreplanen. Ifølge Selwyn er undervisning i et klasserom mer strukturert, mens elevene må ta eget ansvar for læring ved en uformell undervisning ved bruk av digitale internettjenester. Bruk av sosiale web varierer veldig, og er også avhengig av alder. Mange unge bruker internett for å ”sosialisere” seg og som en slags underholdning. Idèen bak sosiale web og grunnen til dets popularitet er at det skal være et sosialt nettverk der brukere kan kommunisere, underholde, samarbeide og dele informasjoner. Disse tjenestene er oftest brukt: Flickr, Youtube, MySpace og Facebook der brukere deler og utveksler informasjoner, video, bilder og å chatte med hverandre.

Timothy O’Reilly, hovedpersonen bak begrepet Web 2.0, forklarer at dette skal være et nettverk for aktiv deltakelse istedenfor passive brukere. Dermed er Selwyn skeptisk til at mange tar risiko med å dele offentlige informasjoner på nettet, noe som kan forårsake at noen kan misbruke dem. Selwyn sammenlignet Facebook som et sted for uformell læring der studenter kan møtes bak et klasserom, på kafè, i gangen eller på telefonsamtale etter skoletid.

Han konkluderer at det er vesentlig for lærere at de må tenke nøye før de tar i bruk sosiale nettverkstjenester som en del av læring i klasserommet, og samtidig utfordrer han oss til å føre en åpen dialog mellom unge mennesker og lærere/forskere om bruk av Web 2.0 som en del av læringsundervisning.

Jeg er helt enig med Selwyn at lærere bør skaffe seg erfaringer ved bruk av sosiale web før de lar elevene bruker disse på skolen. Nettby er et av de verktøyene der de fleste barn bruker. Barn kan ikke forespeile konsekvenser av å legge ut bilder på Nettby, og at noen kan misbruke dem.

Refleksjonslogg

Refleksjonslogg, våren 2009

12. januar:
Første nettleksjon om sosial web av Kjartan Bjorøy. Vi skal ha undervisning tors og fredag, 15.-16.01.

13. jan:
Leste stoff om sosial web. Vi har obligatorisk oppgaven som består av 2 delemner. Den første er å være medlem av minst 3 nettsamfunn og den andre å opprette en blogg om artikkel om Wesch og Selwyn. Jeg valgte MSN, Nettby og Picasa. Forklaringer på hvorfor jeg valgte disse 3 nettsamfunn er lagt ut på bloggen min under Sosial web oppgaven. Det gjelder også artikkel om Wesch og Selwyn.

Strever med å redigere min blogg og nettsted. Teksten forsvant og jeg måtte skrive igjen på nytt. Hadde også problem med å lage lenke på bloggen min til nettsted.

Løsning: Heldigvis fikk vi vite løsningen på torsdagens samling. Det var en grei forklaring. For at vi kunne føre bloggen til nettsted, må vi inn først på bloggen og klikk "Posts Atom" (jeg har tekster på engelsk) for å finne URL adresse til bloggen. Deretter, klikk "Sett inn" og legg til en gadget der man søker etter RSS (Rich Site Summary) og føre inn nettadresse på URL. Dermed fører inn lenken fra bloggen til nettsted.

15. jan:
Første samling i Volda og vi hadde leksjon om sosial web. Mange interessant tema og div. lenker til videre lesning. Vi skulle skrive et innlegg på blogg om artikkel til Wesch og Selwyn. Fine artikler som kan føre inn til debatt i skolene. Her er lenken til You Tube der Wesch holdt foredrag ved University of Manitoba i 2008 om "A Portal to Media Literacy". Interessant foredrag. På denne leksjonen er det mange lenker om nettsamfunn og om digitale verktøy som kan bruke i læringsarbeidet. Det er bare å utforske dem, deretter viser fordeler og ulemper til elever på skolen. Veldig nyttig!

16. jan:
Andre dagen og siste samling for denne måneden. Leksjon om digitalkompetanse av Kjartan og elektroniske tankekart av Kjell. Kjell viste om tankekart (mind map). Komplisert greie. Vi er delt inn i gruppe. I mi gruppe er vi 6 studenter fra Ørsta og Volda. Vi bruker Mindomo for å lage kriterier på div. nettsamfunn som vi oftest bruker. Mindomo er et digitalt verktøy der du kan sortere og legge fram mange ideer og tanker på et tema. Et annet alternativ er FreeMind som også brukes som tankekart. Mindomo er online slik at flere kan redigere samtidig. Men denne dagen greide ikke hele klassen å jobbe med Mindomo samtidig, dermed var det bare en i mi gruppe som laget kartet, mens vi la fram alle våre idèer i kartet. Oppgaven var å bygge kriterier/funksjoner på de forskjellige nettsamfunn. Det var egentlig et bra resultat. Mindomo er et bra hjelpemiddel for "brainstorming" der man får fram mange gode idèer på et tema. Jeg har publisert dette i bloggen min. På denne oppgaven har vi lært nye ord slik som geo-merking eller geotagging og "android programvare". Raskt søk på Google får jeg vite at geotagging er ny innenfor mobiltelefoner, der den innebygde GPS på mobilen vil huske hvor bilder ble tatt. Android programvare er et nytt operativsystem for mobiltelefoner, og har mange nye og avanserte funksjonaliteter.

17. jan:
Sitter her hjemme i mange timer nå og forsøker å redigere bloggen min og nettsted. Her er det mye prøving og feiling. Ser ikke helt bra ut, men det går an å lese. Jeg forstår ikke helt funksjonene ennå for redigering, både får blogg og nettsted, men det er ihvertfall veldig artig og interessant å lære. Flinke forelesere også slik at man blir bare mer nysgjerrig. Jeg gleder meg til å kunne vise til dattera mi hva jeg har lært på dette studiet. Her er det mange nettsteder som jeg aldri har hørt før. Jeg kan ihvertfall argumentere til dattera mi hva som er "do's and don'ts" på nettet. Men det er mye å sette seg inn i og mange "greske" uttrykk.

Som foreldre har vi masse utfordringer når det gjelder barns bruk av digitale verktøy. Men selv om jeg er en av mange foreldre som er veldig skeptisk til bruk av IKT både på skolen og i fritid, så ser jeg nå at det er også mange fordeler på dette. Men vi voksne er nødt til å oppdatere oss og følge med det som barna våre gjør på internett, og ikke overlate dem på deres eget soverom når de surfer. Ifølge Richardson (2006) i boka Blogs, Wikis, Podcasts... er det mange voksne og lærere som ikke følger med og oppdatert i digital teknologi at de er blitt kalt som "digital immigrants". Jeg er helt enig. Jeg kjenner også noen voksne mennesker som fortsatt printe ut deres e-post og lete fram telefonnummer på telefonkatalogen. En gammel lærer jeg kjente delte ut forelesningsnotater i klassen fordi han stolte ikke på fronter. Ifølge forfatteren blogg er en fin måte å uttrykke seg på spesielt for beskjedne og sjenerte elever der de ikke tør å si deres meninger foran klassen. Og dette er helt riktig. Mange sjenerte elever sitter stille foran klassen , men er ganske flinke med å uttrykke skriftlig. Men som voksne må vi bare forberede barn og unge på at i bloggen må man tåle både positiv og negativ kritikk.

21. jan:
Sitter og leser oppgavetekst til mappeoppgave 1. Har lest en del pensum, både bøker og lenker på nettet. Det tar tid til å samle opp idèer og tanker, derfor har jeg benyttet meg av tankekart eller rettere sagt begrepskart for å prøve. Jeg brukte dermed Mindomo for å samle ord og begrep som jeg kunne bruke til disposisjon på oppgaven. Når jeg inne på Mindomo brukte jeg først en "parking lot" slik som Novak og Cañas forklarte i "The Theory Underlying Concept Maps and How to Construct and Use Them". Parking lot brukes for å ramse opp eller notere alle ord og begrep som jeg sannsynligvis kommer til å bruke på tankekartet. For å notere ord og begrep valgte jeg "floating topic" under menyen topic på Mindomo. Etter at jeg skrev alle ord jeg kom på, flyttet jeg tekstene som passer til tankekartet der jeg opprettet et hovedtema (Central topic). Ifølge Novak og Cañas hender det at noen av tekstene fra parking lot ikke kan brukes i tankekartet. Dermed ble det mange ord som "blir igjen" på parking lot. På tankekartet som jeg opprettet ved siden av parking lot, flyttet jeg tekstene og der kunne jeg lage "cross-links" som illustrerte hvordan begrep henger sammen og deres forbindelse med tema jeg skal skrive om. Tankekart er veldig nyttig, men man må øve hvordan man organiserer begrep og hvordan man oppretter gode og nyttige linker for å få ord til å henge sammen.

Jeg brukte bare Mindomo. Prøvde å gå inn på Freemind, men da jeg så vilkåret før jeg skulle laste ned, torde jeg ikke å akseptere. Jeg er redd at jeg blir kontaktet av en eller advokat i Panama eller kanskje Costa Rica eller hvilket land det måtte være slik som Kjartan fortalte i samlingen. Nei, jeg tok ikke sjansen. Kikke også på Cmap som Terje Høiland (2007) anbefalte i boka: Fra digital ferdighet til kompetanse, men jeg lastet ikke ned. Mindomo er et godt verktøy, så jeg holder meg til det.

Egentlig bruk av tankekart har foregått i mange år. Barn idag kjenner dette, men de bruker et håndtegnet kart på skolen. Jeg har selv brukt tankekart da jeg var ung spes. i naturfag (om hvorfor bladet er grønt) og i engelsk da jeg skulle fortelle om Shakespeare, men det var et håndtegnet kart.

Mer om tankekart har jeg skrevet på bloggen min under Tenkeverktøy.

25. jan:

Da jeg skulle lete etter tilleggslitteratur til mappeoppgaven var jeg borti en fin video fra You Tube: Education Today and Tomorrow. Jeg synes den passer fint for oppgaven om sosial web.

26. jan:

Jeg har begynt å skrive en del på mappeoppgaven 1, men jeg er fortsatt ikke sikker på om jeg dekker det oppgaven spør om. Jeg skal levere denne for veiledning slik at jeg finner riktig tråd. Da får jeg kanskje mer idè.

27. jan:

Jeg og Helene Garnes som er i gruppe mi har utvekslet noen meninger om hvilke litteraturer vi har brukt på mappeoppgaven. Jeg har gått gjennom pensumbøkene for å se om jeg kan føye til mer idèer til mappeoppgaven min. For å få mer oversikt over pensumbøkene har jeg dermed laget et sammendrag av de bøkene jeg har lest, noen har jeg lest fort gjennom.

Norskboka.no (Harboe, 2008) er ei veldig interessant bok som er skrevet på en oversiktlig måte. Den handler om hvilke digitale verktøy som finnes og som kan brukes i skolen. Verktøy som kan brukes ikke bare i norsk, men også andre fag. Den beskriver om hvordan disse verktøyene kan anvendes, både for lærere og elever. Den beskriver også funksjonene til de digitale verktøyene. Boka tar også opp tema om: Personvern, Åndsverkloven, Nettvettregler, etc.

I boka Generasjon.com (Tønnessen, 2007) handler den om barn og unge og om deres mediebruk. Forfatteren har forsket barn fra 4 til 15 år, om deres vaner ved bruk av digitale medier. Hun skildret hva slags interesser gutter og jenter har ved valg av digitale verktøy, og beskriver også klare skiller mellom gutters og jenters datakompetanse på diverse verktøyene.

Boka Undervisning i endring (Hauge, Lund & Vestøl, 2007) belyser samme syn som Neil Selwyn har om undervisning i skolen. Skolen som utdanningsinstitusjon spiller fortsatt en sentral rolle. Denne boka støtter og fremhever lærerens rolle som tilrettelegger og støtte for læring. Utdanningsintitusjon utgjør et nettverk der intensjoner er samspill mellom lærere og elever og hvordan denne relasjonen forholder seg til historiske normer og rammer for institusjonens virksomhet. IKT i seg selv fremmer læring og mange ser for seg at IKT skulle bidra til å øke læringsutbyttet, men resultatene ifølge mange forskere er blandet. IKT utgjør en stor utfordring får både lærer og elever. Boka tar opp tema bl.a. om: didaktikk, sosiokulturelt perspektiv på læring og undervisning, undervisning som samhandling, undervisning som sosial og kulturell praksis og literacy.

Boka Fra digital ferdighet til kompetanse (Høiland & Wølner, 2007) forklarer forfatterne at digitale medier var egentlig innført i skolene i mange år, men at det mangler arbeidsmåter for å implementere disse i skolene. Dermed intensjonen i denne boka er å føre både elever og lærere fra et stadium hvor den kan bruke digitale medier, og hvordan disse kan utnyttes som en del av læring i skolen. Forfatterne hevder at det er også viktig at elevene får slippe inn sine datakunnskaper og ferdigheter i skolen og som en del av læringsprosessen. Forfatterne deler samme syn som Michael Wesch.

Når jeg har lest disse bøkene så langt kan jeg hevde at temaene de tar opp overlapper hverandre. Noen forfatterne er litt mer forsiktige ved implementering av IKT i skolen, og noen er mer positive ved bruk av IKT som en del av læringsprosessen.

Derfor vil jeg konstatere at boka Blogs, Wikis, Podcasts (Richardson, 2006) tar en mer helhet tema om internett. Forfatteren tar opp tema om digital kompetanse av både elever og lærere, digitale medier som kan brukes i skolen og dets funksjoner, hvordan elever skal håndtere på nettet, og tiltak for trygg bruk av internett. Det blir også nevnt om personvern og forfatteren har vist en del undersøkelser som er lagt fram i boka. Denne boka kan anbefales!

09. febr:

Jeg er nå veldig spent på resultatet på mappeoppgave 1. Jeg får vite om noen dager om det er godkjent eller om at jeg måtte gjøre noen endringer. Vi har nå også fått oppgavetekst for mappeoppgave 2.

10. febr:

Gruppe skal møtes på tors. ang. mappeoppgave 2.

12. febr:

Gruppe vår møtte idag og diskuterte problemstilling på mappeoppgave 2. Vi noterte forskjellige tema vi skal ta opp. Vi fikk fram forskjellige idéer vi skal ha i oppgaven vår, men samtidig er det ikke lett hvordan vi skal sortere tema i første omgang. Men gruppe er veldig flink med å utveksle synspunkter og dette har vi notert i Google docs.

17. febr:

Gruppe møtte igjen idag om vår framtidsplaner på oppgaven. Det var ikke lett å fordele tema mellom oss siden det blir sikkert en overlapping på diverse tema. Dermed var vi enige om å skrive alle våre synspunkter på Google docs. Vi skal bruke en fargekode slik at vi vet hvem som skriver hva og kanskje noen kan kommentere det. Gruppen er veldig samarbeidsvillig og tror jeg at vi kommer til å bli enige for det meste.

02. mars:

Gruppemøte idag og vi kom fram for det meste med tema. Vi har allerede skrevet en del, så det blir bare tilføying og renskriving. Det har gått veldig bra med gruppearbeid. Vi skal prøve å skrive mest mulig fram til helga og levere på mandag.

05. mars:

Jobber med digital arena 2, om Picasa bilder, video og videotagging. Har skrevet om dette tema under digital arena 2.

16. mars:

Jeg skal nå ikke skrive mer her. Skal fortsette å skrive på diverse overskrifter som jeg jobber med.